Advent

Advent er et ord vi forbinder med tiden før jul. En koselig tid.
Men akkurat i år har jeg en aldri så liten adventstid før sommeren. Det er ikke først og fremst kosefaktoren som indikerer adventstid nå, men heller ventinga. For jeg venter i år. Venter på så mye. Venter på at mitt nye tantebarn blir født. Venter på at noen jeg er glad i skal ringe. Venter på at eksamen er over. Venter på at sommerferien begynner. Venter på å flytte ut. Venter på å finne leilighet. Venter på å begynne på nytt. Venter på å disponere fritt min egen tid. Venter på å dra hjem for sommeren. Venter på fridager i Oslo, før jeg drar hjem. Venter på å dra til Trondheim. Venter på å få besøke en venn jeg ikke har sett på lenge.
Engstelig venting. Tålmodig venting. Utålmodig venting. God venting. Mest god.

Ulempen med denne "adventstida" er at det er ikke alt jeg kan telle ned dagene til. Det er de tingene som plutselig kan skje som er verst å vente på...