Heder og ære!

På grunn av menneskelig svikt, kom eg i skade for å utelat to viktige personer i min omtale av påska: min nesten-svoger, og nesten-svigerinne, Jørgen og Elisabeth! Så, her kjem en egen post tilegna de to. Og det er fullt på sin plass. Sjøl om eg ikkje lika uttrykket: de fortjen det!

Jørgen e ein av de snilleste guttan eg veit om. Han tar vare på de han e glad i, og gjør gjerne en tjeneste eller to, hvis det kan glede ditt hjerte. Jørgen e dessuten full av tøys og tull, og e fin å lekeslåss med. Unntatt når han har skada fingran sine. Stakkars.

Elisabeth e ein godklump:) Ho e snill som dagen e lang, og passa godt på sin kjære Jørgen og ellers andre på sin vei. Ho flira stadig vekk, og hvis du ikkje passa deg, kan du fort bli smitta av latteren hennes! Samtidig veit ho ka ho vil, og sett i kommunestyret i Gjerstad - som tidenes yngste formannskapsrepresentant. Slå den!

Til sammen e de her toan, to menneska det e umulig å ikkje bli glad av og i. Eg e glad for, og stolt av, å bli i familie med de her! Så, æres den som æres bør: Heder og ære til Jørgen og Elisabeth!

Beretningen om påsken 2008

Påske, eg lika det. I år betydd d å vær heime hos mamma og pappa på Songe, i lag med stort sett resten av familien. Va jo littegrann i Gjerstad òg, før de stakk av til Bergen. Så på Songe brukt vi dagan til å slapp av, gjer ingenting - virkelig ingenting. Min kjære storebror Paul kom med heile sin familie på tirsdagen. Da va vi masse ute i finværet, det va skikkelig vårvarmt og sol. Krokusen og snøklokkan kikka fram overalt. Eg lika våren!



Vi va også nede på brygga og kasta stein i vatnet...








...skjøt med luftgevær i hagen...












...og grilla pølsa ute!:)
Det va full fart, liv og røre med ungan i huset, og nesten heile familien. Veldig koselig!
Men ka skjedd? Det blei store forandringa, så og sei fra den eine dagen til det neste. For det her va det vi våkna opp til på langfredag:




60 cm snø! 60 cm!!! På Songe va det ingen som brøyta, så heile bygda va rett og slett innesnødd! Folk kom seg ikkje på Gudstjeneste, så den blei nesten avlyst. Det kom til slutt 14 stykker til sammen(inkludert pastoren). Noen hadd gått på føttern, andre på ski og ein hadd tatt traktoren fatt. Hverken IT-ansvarlige eller organisten kom seg fram, så det blei visst ei noe forenkla, men veldig koselig og bra gudstjeneste. (Pastorfamilien hadd fått beskjed om at den va avlyst, så de satt heime og spist brunsj;) Unntatt overhodet sjølsagt)







Det såg litt lysar ut på påskeaften, men på kvelden blei det kaldt! Heilt ned i 12 - 15 minus. Brrrr...
Heldigvis va det ikkje så mykje snø eller så kaldt når vi kom t Oslo igjen, ikkje så veldig kaldt heller. No vil eg ha våååår! Og med 1. april i dag, nærma det seg voldsomt. Hurra!:)