Strålende jul

Jeg har hatt tidenes adventskalender i år.
Jeg har gjort noe hyggelig hver dag.
I påvente av dagene med hvilepuls. 

Kom, signade jul. Sänk dina vita vingar
över stridernas blod och larm
över all suckan ur människobarm,
över de släkten, som gå till ro
över de ungas dagande bo!
Kom, signade jul! Sänk dina vita vingar

Jula er tiden da hele verden trekker pusten.

Jeg liker å være voksen

Jeg kan bedømme avstand bedre
og kan derfor gå over veien der det ikke er gangfelt
Jeg kan gå midt i veien uten at noen kjefter på meg
Jeg kan ha høy musikk i ørene og danse midt i veien og glemme bilene som kanskje kommer (selv om det ikke er så lurt)
Lukten av fersk gjærbakst er fortsatt veldig god. Og i tillegg bringer det fram minner fra lyse barndomsdager. Som gjør at den blir dobbelt så god.
Jeg kan spise så mye deig jeg vil(selv om jeg får vondt i magen).
Jeg kan gå hvor jeg vil. Dra hvor jeg vil. Reise hvor jeg vil.
Jeg kan danse, le, skravle, rope og synge høyt på gata (selv om det ikke ser så lurt ut)
Jeg kan sykle midt i gata, uten hjelm (selv om det ikke er så lurt)
Jeg kan bruke så mye penger jeg vil (selv om det ikke er like lurt)
Jeg kan velge hvor jeg vil høre hjemme

Verden blir stor og fin og skummel på en annen måte

Jeg kan legge meg når jeg vil (selv om det ikke er så lurt)
Sove så lenge jeg vil
Se det jeg vil, høre det jeg vil.
Jeg kan gjøre som jeg vil

Jeg liker å være voksen

Jeg kan tenke at nå kan det virkelig ikke bli bedre.
Og vite at det gjør det.
Det kan alltid bli bedre.
Det betyr ikke at nå ikke er bra.

Hvorfor slutter vi å klatre i trær?

In times like this

In times like this I learn to live again.

Kanskje en rar ting å si. På høsten. Når alt mørkner. Når alt går til hvile.
Og venter på våren som vekker alt til live.
For å forstå dybden i lyset, må man oppleve mørket.

Mørket skjuler. Og blottstiller. Og skaffer tid. Mørket er en varm og god dyne.

In times like this I learn to live again.

In times like this blir små ting store.
Små gleder blir store.
Det er de egentlig alltid.

What's the meaning of Stonehenge når alle mennesker har rett til et skilt?

Tegn i tiden

Når ordene ikke er der
Musikken settes på pause

Da er det best å gi seg litt tid
Sted og rom

Til du kan trykke play igjen

Mørketid

Mørketida er her.
Vi er over halvveis fra sola snudde.
Til helga skal vi stille klokka, fordi det da blir lysere om morran.
Men alle vet at det er en livsløgn.
For uansett går vi mot mørkt.


I mørket er skyggene vanskeligere å se.
De er bare forskjellige utgaver av svart.
Svart har også nyanser.

Det er ikke så populært å snakke om mørket. Og mørketida.
Det er litt synd.


For mot det mørke.
Fargene blir klarere, tydeligere. De synes bedre.
I alt det svarte.

Asfalten dekoreres.
Og en gresskledd skråning, dekka av rødt og gult og lyden av fargerike blad som har ramla på bakken og som jeg kan vasse gjennom er noe av det fineste jeg vet.

Hjertene pakkes inn. Det er langt inn til hjerta med klær på.
Men de som er igjen. De som ikke har lukka ytterjakken riktig godt igjen enda.
Fra dem er varmen litt sterkere.

I mørket er lyspunktene lettere å se.
De synes bedre.

Og noen ganger. Noen ganger er lyspunktene så mange at mørket overvinnes.

Og plutselig.
Midt når alt er som mørkest.
Da snur sola.


Hei hei mørketid, der er du.

Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke. 
Men jeg tror vi skal klare det i år også.

Ord

Ord,ord,ord.
Dere er overalt.
Og kan brukes til så mye.

Jeg liker ord. Fine ord. Gode ord.
Smakfulle ord. Betydningsfulle ord.
Og ord uten mening.
Men som er bra likevel.

Men ikke ordet ord, det er jeg ikke så glad i.
Det er rart.

Jeg flommer over av ord. Jeg må gjøre av dem et sted.
De hoper seg opp,slåss om plassen frammerst,inne,bak panna der,krangler seg frem for å komme først ut. 
Ordene mine liker ikke å stå i kø.

Av og til er det tomt. Eller fullt. Av ingenting.
Av og til er der ingen ord. Eller for mange fremst i køen.

Da er det best å la være.

Fine ting

Franske venner som faktisk sier oh la la.
Tropenetter.
Den evig optimistiske trua på at sommeren betyr bare sol og 30 grader og tjuevarmegradernetter og at den varer evig eller i hvertfall to-tre måneder i strekk selv om vi bor nesten på nordpolen 
Kaffe. God kaffe. med forskjellige smaksnyanser.


Tre kvarter. Førti minutter.


Regn. Når himmelen ramler i hodet og jeg vil gå ut og danse og bli våt inn gjennom huden på under to sekunder med tid og klissklassblaut gå rett inn og legge meg under dyna og bli varm igjen.
Men jeg gjør det ikke fordi jeg allerede ligger under dyna.

Den som kunne skrive bøker som Anna Gavalda.

Drømmemannen skal vasse i en fontene i oslotropenatta.
Eller i hvert fall se på at jeg gjør det, og syns det er veldig sjarmerende.


Når man tråkker midt i salaten er det kanskje best å stå helt stille.


peterkennethkjerstinaudubranveigelisabethrubensiljemariannekristinrichardingersiljeannasolbjørgkristinaeirikanemartejanneøysteinragnhildmaritogalledeandrefine
De tre musketerer

Og et vann fullt av andunger.

Hverdagsmagi

I disse tider er det på tide å hente fram igjen hva jeg liker med Oslo.
Tidligere har jeg skrevet om gressdiamanter og kyllinggreiner, gjemmesteder og hjertemennesker.
Og andre ting. Det er så mye.

Love it.

Plutselig uteutstilling.
Med gode ord og sterke bilder.
Bading i elva. Med kaffebar på siden.
Epleslang.
Bare føtter i grønt gress.
Åpne vinduer. Og dårlige nittitallssanger. Gjerne på svensk.
Sykkelbarometer det går an å lure.
Gatesnakk og fremmedklem.
Termometer som insisterer på 40 varme.
Storskjermkonsert i solskinnet. Og publikum klapper.
Bryggekant og softis og stjerneskinn og bølgeskvulp og varmegrader og åpenærlig.
Mais i handlevogn og kullgrill på siden.
Plutseligkonsert i hverdagsparken.

Det er byen min vi snakker om.

Sorry ass..

Nå er jeg lei.
Du tok fra meg et av mine hjemmesteder.
Du tok fra meg et av mine tankesteder.
Du tok fra meg noen jeg kanskje skulle blitt kjent med i høst.
Du gav oss en virkelighet vi ikke vil ha.
Og mange, mange minner de ikke vil huske.
Men ikke kan glemme.

And it sucks.
Big time. 

Men nå er jeg lei. Sorry ass.
Jeg vil ikke tenke på det hver dag. Høre om det hver time. Se bilder hele tiden. Snakke om det i hver samtale.
Jeg vil ikke gå rundt å være redd. Jeg vil ikke skvette av sirenene som daglig hyler.
Eller av plastikkposen som smeller.
Jeg vil ikke gå rundt og tenke at noe kan skje. Hva, Når, Hvor som helst.
Og jeg var ikke her, engang.

Jeg vil bare ha byen min i fred.

Fuck you.

Norsk sommer

Skyer.
Plaskregn.
Når alt vi venter på er sola.
Atten grader.
Når alt vi venter på er femogtjue.

Innetid.
Når alt vi drømmer om er lange terassekvelder og tropenetter.
Myggstikk. Som klør.
Lyset som gjør det vanskelig å legge seg, verre å sove.  

Norsk sommer på sitt beste.

Litt sjarmerende er det jo.
Jeg liker det.

O, du ljuva tid...

Overraskelsesavtaler og plutseligplaner.

og regnjakkehette og ventetid med rufsehår.
og tidligkaffe med hjertefolk.
og sommerregn og haglebyger og hull i grønne støvler.
og utekvelder og utedager.
Og caféfrokost og serveringsmiddag.
Og sang. Gode, kjente. Og nye funn.
Slappe vårsøndager.
Frie dager.

Det er gode tider, dere.

Nå er de her

Nå her de her
Dagene.
Du vet

Åpne vinduer hele dagen
Varm bris
Som stryker kinn
Og forsiktig rører gardiner
Lette kjoler og småsko
Lange kvelder
Ute uten kulde
Late dager
Byen som varmes opp.

Nå er de her
Dagene vi drømmer om hele vinteren
Langt i det fjerne
De er her.

Akkurat nå

er du en del av mitt liv
Og jeg er en del av ditt

Selv om vi ikke kjenner hverandre
Jeg har aldri sett deg før
Kommer sannsynligvis ikke til å se deg igjen
Aldri

Men akkurat nå er vi her
i hverandres liv

These are just moments

this time will pass

Tørr asfalt

Tørr asfalt er det ultimate tegnet på vårglede.
Eller tørr betong.
Brostein.
Det kan til og med være grus. Til nød.

Hovedpoenget er den tørre, gråbrungule fargen på underlaget der jeg går. Full av måneder med støv.
All min glede og fryd over våren topper seg i tørr asfalt.

Det er ikke så nøye om det ikke er tørt overalt. Om snøen ligger i meterhøye brøytekanter rett på siden.
Så lenge det er tørr asfalt der jeg går. På akkurat min halvmeter.

Nå kan jeg lage dette til noe flott og filosofisk om livet i sin helhet.
Men jeg gidder ikke.

Tørr asfalt er fint.

Våren er i gang

Endelig er den her.
Våren.
Hvertfall offisielt. 
Vinteren er over folkens, vi klarte det i år også.
Å komme gjennom den.

Mørket kan fortsatt komme. Være her.
Og slippe taket igjen. 

Lyset, varmen, åpenheten, gleden er på vei.
Freshness.
         (Er det noe som heter det?)

Våren er min tid. 



In time, you and I, will shine.

Fascinerende

Det er mye som fascinerer meg her i verden.

Livet. I sin helhet.
Mennesker. ekstremt fascinerende. på generell basis. både fysisk og psykisk.
relasjoner

disneyfilmer.
ballonger.
været. Skiftet mellom årstidene
fugler
såpebobler
språk. kommunikasjon. verden.

Tiden

stillhet
Tilfeldigheter. som ikke er tilfeldigheter. Sammenfall.
og konsekvenser.

Meg selv.
Jeg er et utrolig fascinerende menneske.

Jeg tror jeg lett lar meg fascinere.

Hysssssj....

Stillheten fascinerer meg.
Har du tenkt på hvor mange lyder det er i stillhet?

Og det er først alene, etter 4;33 det virkelig blir interessant.
John Cage go home, liksom.

Begynnelsen er best

Jeg liker begynnelser.

Begynnelsen på dagen
Begynnelsen på en sang
Begynnelsen på vennskap
Begynnelsen på vinteren
Begynnelsen på sommeren
Begynnelsen på året
Begynnelsen på jobb/skole
Begynnelsen på en periode
Begynnelsen på tur
Begynnelsen på det som kommer

I begynnelsen er alt uavklart. Jeg vet ikke hva som venter.
Jeg er fortsatt optimist.

Jeg liker som regel fortsettelsen også.

Dagens höjdare:

• ligge opp-ned i sofaen, og sånn få et nytt syn på stua
• oppdage søkket etter rumpa trolig er kommet for å bli i sofaen
• lage rumpemerke på en frostrammet benk i parken 
• starte dagen med å drikke 4 kopper Starbuckstraktekaffe fra Starbuckskopp og samtidig lese avisa
• 7 tlfsamtaler, 1 svarerbeskjed, 4 meldinger
• 1 besøk
• 4 notifications på facebook(hvorav 3 egentlig ikke angikk meg)
• Lørdagsrevyen (som er hakket bedre enn de andre Dagsrevyene, men ikke fullt så spennende som Søndagsrevyen)
• oppdage hvor ekstremt koselig bakgården er
• oppdage at naboleiligheten er mer rotete enn min(bedømt ut fra vinduene inn mot den før nevnte bakgården)
• at skrikerungen i den andre naboleiligheten ble stille
• å gå på matbutikken å handle akkurat det jeg hadde lyst på
• den hyggelige kassamannen på butikken som gidda å småskravle
• at dette er innlegg nr 100 på bloggen

Sjuk? jepps.
Lei?

Nytt år

Sånn.
Da var det et nytt, ferskt år.
Som foreløpig har begynt bra. På grensen til meget.
Både inne og ute.

Må det fortsette sånn.

Hurra.