Akkurat nå

er du en del av mitt liv
Og jeg er en del av ditt

Selv om vi ikke kjenner hverandre
Jeg har aldri sett deg før
Kommer sannsynligvis ikke til å se deg igjen
Aldri

Men akkurat nå er vi her
i hverandres liv

These are just moments

this time will pass

Tørr asfalt

Tørr asfalt er det ultimate tegnet på vårglede.
Eller tørr betong.
Brostein.
Det kan til og med være grus. Til nød.

Hovedpoenget er den tørre, gråbrungule fargen på underlaget der jeg går. Full av måneder med støv.
All min glede og fryd over våren topper seg i tørr asfalt.

Det er ikke så nøye om det ikke er tørt overalt. Om snøen ligger i meterhøye brøytekanter rett på siden.
Så lenge det er tørr asfalt der jeg går. På akkurat min halvmeter.

Nå kan jeg lage dette til noe flott og filosofisk om livet i sin helhet.
Men jeg gidder ikke.

Tørr asfalt er fint.

Våren er i gang

Endelig er den her.
Våren.
Hvertfall offisielt. 
Vinteren er over folkens, vi klarte det i år også.
Å komme gjennom den.

Mørket kan fortsatt komme. Være her.
Og slippe taket igjen. 

Lyset, varmen, åpenheten, gleden er på vei.
Freshness.
         (Er det noe som heter det?)

Våren er min tid. 



In time, you and I, will shine.