På grunn av menneskelig svikt, kom eg i skade for å utelat to viktige personer i min omtale av påska: min nesten-svoger, og nesten-svigerinne, Jørgen og Elisabeth! Så, her kjem en egen post tilegna de to. Og det er fullt på sin plass. Sjøl om eg ikkje lika uttrykket: de fortjen det!
Jørgen e ein av de snilleste guttan eg veit om. Han tar vare på de han e glad i, og gjør gjerne en tjeneste eller to, hvis det kan glede ditt hjerte. Jørgen e dessuten full av tøys og tull, og e fin å lekeslåss med. Unntatt når han har skada fingran sine. Stakkars.
Elisabeth e ein godklump:) Ho e snill som dagen e lang, og passa godt på sin kjære Jørgen og ellers andre på sin vei. Ho flira stadig vekk, og hvis du ikkje passa deg, kan du fort bli smitta av latteren hennes! Samtidig veit ho ka ho vil, og sett i kommunestyret i Gjerstad - som tidenes yngste formannskapsrepresentant. Slå den!
Til sammen e de her toan, to menneska det e umulig å ikkje bli glad av og i. Eg e glad for, og stolt av, å bli i familie med de her! Så, æres den som æres bør: Heder og ære til Jørgen og Elisabeth!
Tjukka;)
13 years ago
2 cookies:
...apropos Elisabeth si fliring....e seier bare ett ord:
spøkelsesKNADDEN!!
ååh.. Åshild! nå har eg nesten ein tåre i auga mi!
Du er så flott! TUSEN TAKK for så mange fine ord!
Jørgen e den finaste å beste som finns.
Eg gleder meg så til å flytte inn i lag med deg/dykkon! Det skal bli så bra og morsomt!
og eirik: e koser me me tanken.. Mi må spille Uno-Spinn igjen ein gong eller fleir=)
PS: flott at dykkon fant et så bra bilde!!! *kremt*
Post a Comment