Konformitet

Jeg prøver å late som.
Som dette er USA.

Som om alle de rare, morsomme, bra menneskene finnes her.
Som om uansett hva du gjør på café er det ikke rart.
Som om det ikke er rart å smile til hverandre på gata.
Som om uansett hvor høyt du ler, er det ikke høyt nok.
Som om vi er varme og åpne, nesten påtrengende - men bare nesten.
Som om verden ikke er en mørk, grå masse du skal skli inn i.

Men det går ikke lenger.

Nordmenn er så konforme at det er til å grine av.