Hjernetømming

Det er tomt her på bloggen. Men det er ikke for at hodet mitt er tomt. For all del. Heller tvert i mot.
Hodet mitt er så fullt. Veldig fullt. Så fullt at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Fullt.

Av seksualundervisning for ukjent, jevngammel gutt etter abortforedrag.
Av den koselige Bergensgata som viste seg å tilhøre de prostituerte. 

Av vinterkalde, vintermørke, vintervåte, vinterhvite Oslo. Som slettes ikke er så verst.
Av Oslo som har vist meg at det går an å like byen. Til og med bli glad i den.
Av Oslo som har vist meg sine tenkesteder, deppesteder, fredelige steder. Hjemmesteder. Og gjemmesteder.
Steder jeg ikke trodde fantes. 
Gladsteder. Happy places for happy faces.

Av Cake love. Larkin, Robyn, Bono og Michael.
You Are. Yes, you really are.

Om å stå stille, men ville reise.
Om å faktisk reise, men likevel stå stille. Helt stille.
Running to stand still.

Av mennesker og møter. Møter og mennesker.

Varme hjerter. Kalde hjerter.
Sannheten som kanskje ikke er et koselig syn. Men det er sannhet. 

Pauseknapper, spoleknapper. Drømmer. Feil. Eller rett. Hvem vet.

Me lost my cookie. Again. Where's my cookie?

Kanskje hadde det fortsatt sånn. Fullt og kaos. Sannsynligvis hadde det ikke blitt liv på bloggen i dag heller.
Men det skal bare ett menneske til å for å starte revolusjon. Så her jeg igjen. All because of you.
Takk, vennen!