Jeg vil bare...

Jeg vil bare at alt skal være fint, alt skal være greit, alt det teite skal være over. Jeg vil bare ikke være trøtt og tankefull og energiløs.

Jeg vil bare være ferdige med eksamen, nå mine mål for våren.

Jeg vil bare at snøen snart skal forsvinne. At jeg igjen skal kjenne den bare asfalten under ballerinaskoene, at jeg igjen skal kjenne vinden i håret, at det igjen skal være fullt av blomster og dugg og mygg og hundebæsj i parken. At grillosen og trommelyden og ølboksene skal ligge tett, etter alle folkene som har vært der.

"...gonna leave this world for a while...."

Det snør...

igjen!
Først tenkt eg: NeineineineineineineineineineiNEI! men så slo det meg;
- det her e kanskje min siste sjanse til å gå med den gode vinterkåpa mi for i år
- eg kan gå med vinterskoan mine ein dag til
- d e litt lettar å kle på seg så man ikkje frys heile dagen, for no e d ein ting som gjeld; ull, ull, ull (i motsetning til de forræderiske vårdagan, der man enten e for kald eller for varm, gjerne i løpet av samme dag)
- eg slepp å sjå berre på den ekle, råtne, svarte bysnøen - no e det litt meir kvitt og koselig!

men eg håpa det ikkje vara lenge den gangen her, de varme vårdagan e fortsatt de beste...

merka forresten at no kjem det snart en oppdatering fra Bangladesh her - har fått tak i bildan...

nei, no må eg vel begynn med det eg egentlig ska i dag; skriv oppgave i sjelesorg...