Jeg sier av og til stygge ord når jeg blir sint. Veldig stygge og veldig sint.
Jeg drikker av og til litt alkohol.
Jeg bodde sammen med kjæresten min før vi gifta oss.
Jeg skjønner ikke alt som står i Bibelen, og gidder egentlig ikke å prøve heller. Noe der er uforklarlig.
Jeg leser ikke så mye i Bibelen.
Jeg ber ikke hver dag. Kanskje ikke annenhver heller.
Jeg går ikke i kirka hver søndag, men kanskje hver fjerde.
Jeg står ikke på gata og spør om du vil bli kjent med Jesus.
Jeg spør ikke engang mine venner om de vil bli kjent med Jesus.
Men jeg tror på en Gud som er som en pappa. Jeg tror at han skapte meg fordi det virka som en kul idé.
Jeg tror at jeg har verdens kuleste storebror, som bana veien hos fader'n, sånn at han ikke skal bry seg så hardt om alt det gale jeg gjør. Det er som kjent storesøsken som har det vanskeligst med å myke opp foreldre.
Jeg tror at jeg bestandig har noen å stole på, og som bestandig tar vare på meg, bedre enn noen andre klarer. Jeg tror at jeg kommer til et bedre sted når jeg dør. Et drømmested. Fordi de to storegutta har fiksa det sånn. Ikke "because I'm worth it". Eller kanskje nettopp derfor.
Holder ikke det da?
Tjukka;)
15 years ago
