Dagens höjdare:

• ligge opp-ned i sofaen, og sånn få et nytt syn på stua
• oppdage søkket etter rumpa trolig er kommet for å bli i sofaen
• lage rumpemerke på en frostrammet benk i parken 
• starte dagen med å drikke 4 kopper Starbuckstraktekaffe fra Starbuckskopp og samtidig lese avisa
• 7 tlfsamtaler, 1 svarerbeskjed, 4 meldinger
• 1 besøk
• 4 notifications på facebook(hvorav 3 egentlig ikke angikk meg)
• Lørdagsrevyen (som er hakket bedre enn de andre Dagsrevyene, men ikke fullt så spennende som Søndagsrevyen)
• oppdage hvor ekstremt koselig bakgården er
• oppdage at naboleiligheten er mer rotete enn min(bedømt ut fra vinduene inn mot den før nevnte bakgården)
• at skrikerungen i den andre naboleiligheten ble stille
• å gå på matbutikken å handle akkurat det jeg hadde lyst på
• den hyggelige kassamannen på butikken som gidda å småskravle
• at dette er innlegg nr 100 på bloggen

Sjuk? jepps.
Lei?

Nytt år

Sånn.
Da var det et nytt, ferskt år.
Som foreløpig har begynt bra. På grensen til meget.
Både inne og ute.

Må det fortsette sånn.

Hurra.

Pause

Det er dager da det eneste som hjelper er å legge seg ned.
Finne den varmeste kroken i stua.
Dra teppet godt over hodet.
La den beste musikken stryke rundt deg, hylle deg inn. 
Stenge alt ute. Og ta alt inn.

Dager da alt du vil er at noen skal bry seg. Men du vil ikke bry noen.

Pauseknappen er til for å brukes.

Takk

But I have people close to me

Who never will desert me

Who remind me frequently

What I was like as a child

Takk, dere fine.

Måtte låne litt fra Maria i dag. Takk til deg også.

Er du der?

Lyset er på. Er du der?

I hjertet mitt vinker jeg til deg når jeg går forbi.
Hver gang. Vinker fordi jeg tenker på deg.

Hver gang. Vet du det?

Hvordan kan du vite om en tanke.

Du er med meg.
Jeg ser deg.
Og hjertet mitt smiler. 

Vinteren er her

Vinteren er her.
Strør sine 100 millioner glitrende diamanter. Stjernene har lagt seg på bakken.
Svare trær blir lyse nå. Dunete. Koselige. Som nyklekka kyllinger.

Vinteren er her.
Kysser deg med stikkende iskyss.
Tydelige kjærtegn, som sitter lenge.


Luktene lukter så sterkt.
Kryddermiddag. Søte bakverk.
Lukta av byen. Lukta av frost. Lukta av deg.
Bærer langt. Alt kommer nærmere. 

Snøen og freden kommer samtidig. Pakker inn jorden.
Ingenting er så fredfullt som når snøen senker seg.

Hjernetømming

Det er tomt her på bloggen. Men det er ikke for at hodet mitt er tomt. For all del. Heller tvert i mot.
Hodet mitt er så fullt. Veldig fullt. Så fullt at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Fullt.

Av seksualundervisning for ukjent, jevngammel gutt etter abortforedrag.
Av den koselige Bergensgata som viste seg å tilhøre de prostituerte. 

Av vinterkalde, vintermørke, vintervåte, vinterhvite Oslo. Som slettes ikke er så verst.
Av Oslo som har vist meg at det går an å like byen. Til og med bli glad i den.
Av Oslo som har vist meg sine tenkesteder, deppesteder, fredelige steder. Hjemmesteder. Og gjemmesteder.
Steder jeg ikke trodde fantes. 
Gladsteder. Happy places for happy faces.

Av Cake love. Larkin, Robyn, Bono og Michael.
You Are. Yes, you really are.

Om å stå stille, men ville reise.
Om å faktisk reise, men likevel stå stille. Helt stille.
Running to stand still.

Av mennesker og møter. Møter og mennesker.

Varme hjerter. Kalde hjerter.
Sannheten som kanskje ikke er et koselig syn. Men det er sannhet. 

Pauseknapper, spoleknapper. Drømmer. Feil. Eller rett. Hvem vet.

Me lost my cookie. Again. Where's my cookie?

Kanskje hadde det fortsatt sånn. Fullt og kaos. Sannsynligvis hadde det ikke blitt liv på bloggen i dag heller.
Men det skal bare ett menneske til å for å starte revolusjon. Så her jeg igjen. All because of you.
Takk, vennen!

Asterix bor i Tvedestrand

En (relativt) tidlig sommermorgen i tvedis. Byen strekker på seg, gnir søvnen ut av øyene. Våkner sakte til liv. Feiekostens sang høres i hovedgata der butikkene er i ferd m å åpnes. Svosj. Svosj. Svosj. Rytmisk. Syngende. Butikkdamene gnir seg litt i øynene de også.

God dag! God morgen! God dag! Godemine kunne likegodt vært slengt på. For de to muntre ordene synges ut. I forskjellige toneleier. Opp og ned. Og et par falske. Hørt det før?

På denne tiden av dagen kjenner alle alle. For bare de innfødte, faste, lokale landsbyboerne våger seg ut så tidlig. Feriegjestene er fortsatt i drømmeland. De skumle,brysomme,krevende,masende,men akk,så nyttige feriegjestene. Inntrengerne. Som forskyver byens balanse noen uker. Som gjør den uttrygg, uberegnelig, ukjent. Det er jo ingen kjente i gata lengre!

Men de samler folket. Sammen mot romerne. Landsbyfolket er glade i hverandre. På tross av interne, kraftige kamper over blomsterpotter, brostein, navn, fiskeplasser, sommerfugler og steintrollhatter. Og kanskje råtten fisk.

Tross alt er sine egne best. De kjente. Tryggest. Lettest å være glade i.
Jeg blir litt sånn selv. Og det verste er at æ li'år de'.

And you know it aches
Your heart it breaks
You can only take so much

Verden har hull i sjela si.
Leste det på en jakke her om dagen.

Glede

Ballonger
Sol
Varme. Både fra været og fra menneskene rundt meg.
Kjoler
Farger
Kaker, cookies, boller, søtt, kliss, mmmmm......
Mennesker. Bli kjent med nye, skravle med fremmede.
Ferie
Lære nye ting
Musikk
Regn. Av den typen som plasker ned så mye at man blir klissvåt på sekunder. 

Men mest av alt -
Venner. Gode venner. Som jeg kjenner, og som kjenner meg. Love you!

Og så denne da:
http://www.youtube.com/watch?v=kKW7TIjqZAA