Syng!

Har gjenoppdaga en sang som va ganske populær for et par år sida. Fant den på en brennecd i bilen heime. Lika teksten så godt, fordi den beskriv litt sånn som eg tenka. En ordentlig oppmuntringssang:)

Syng som om det er det siste du gjør
Syng som om du skulle dø i morra
Syng fordi det er det eneste du kan
Når alle ting blør

Det er så mye vi ønsker å vite
Vi prøver å skimte et mønster i livet
En mening så vi pønsker og søker videre
Forsøker forgjeves vi skjønner fint lite
Vi lever en gang i følge det jeg tror på
Det er hva man putter i dette livet alt beror på
Oppgaven aleine kan fort bli for stor så
Vi får et behov for noe trygt å tro på
Vi søker i dop og den hellige boka
Vi søker fra sofaen i tv-en vi glor på
Noen tar ut forskudd på den skjebnen vi har
Kanskje er det først da vi får et endelig svar
Når dagen kommer den dagen jeg drar
Den dagen jeg tar mitt siste åndedrag
Da skal jeg smile som det siste jeg gjør
For jeg skal nyte dette livet til sekundet jeg dør

("Syng" av Klovner i Kamp feat. Odd Nordstoga)

Litt om musikk

Lest nokka artig i A-magasinet som kom på fredag. Nemlig at når musikere spiller sammen, synkroniseres hjernan deres - ikke bare instrumentan. Man veit ikkje om den kollektive hjernerytmen e et resultat av, eller ein forutsetning for, den musikalske samklangen. Kult, hæ?

Dessuten såg eg på "Tangerudbakken borettslag" i går. Der va det ei som sang og spilte piano. Ho sa: "musikken er viktig. Når jeg er sint fir noe, eller lei meg, går jeg og spiller eller synger litt. Da blir alt bra."