Victory

Les.

I turn the music up,
Got my records on
I shut the world outside until the lights come on
Maybe the streets alight,
Maybe the trees are gone
I feel my heart start beating to my favorite song

And all the kids they dance
All the kids all night
Until Monday morning feels another life
I turn the music up
I'm on a roll this time
And heaven is in sight

I turn the music up,
I got my records on
From underneath the rubble sing a rebel song
Don't want to see another generation drop
I'd rather be a comma, than a full stop

Maybe I'm in the black
Maybe I'm on my knees
Maybe I'm in the gap between the two trapezes
But my heart is beating and my pulses start
Cathedrals in my heart

As we saw, oh this light
I swear you emerge blinking into
To tell me it's alright
As we soar walls
Every siren is a symphony
And every tear´s a waterfall

Is a waterfall
Every teardrop
Is a waterfall

So you can hurt me bad, but still I'll raise the flag

Guess what

I'm not there.

These are a few of my favourite things

Larkin Poe
Tørr snø som glitrer
Tomme lørdager
Kaffe
Stå på kanten til noe nytt.

Verden

har forsatt hull i sjela.
Og sår i huden.
Jeg trenger ikke redde den alene.
Væ'me?

Men verden trenger flere Jordbærgutter.

Strålende jul

Jeg har hatt tidenes adventskalender i år.
Jeg har gjort noe hyggelig hver dag.
I påvente av dagene med hvilepuls. 

Kom, signade jul. Sänk dina vita vingar
över stridernas blod och larm
över all suckan ur människobarm,
över de släkten, som gå till ro
över de ungas dagande bo!
Kom, signade jul! Sänk dina vita vingar

Jula er tiden da hele verden trekker pusten.

Jeg liker å være voksen

Jeg kan bedømme avstand bedre
og kan derfor gå over veien der det ikke er gangfelt
Jeg kan gå midt i veien uten at noen kjefter på meg
Jeg kan ha høy musikk i ørene og danse midt i veien og glemme bilene som kanskje kommer (selv om det ikke er så lurt)
Lukten av fersk gjærbakst er fortsatt veldig god. Og i tillegg bringer det fram minner fra lyse barndomsdager. Som gjør at den blir dobbelt så god.
Jeg kan spise så mye deig jeg vil(selv om jeg får vondt i magen).
Jeg kan gå hvor jeg vil. Dra hvor jeg vil. Reise hvor jeg vil.
Jeg kan danse, le, skravle, rope og synge høyt på gata (selv om det ikke ser så lurt ut)
Jeg kan sykle midt i gata, uten hjelm (selv om det ikke er så lurt)
Jeg kan bruke så mye penger jeg vil (selv om det ikke er like lurt)
Jeg kan velge hvor jeg vil høre hjemme

Verden blir stor og fin og skummel på en annen måte

Jeg kan legge meg når jeg vil (selv om det ikke er så lurt)
Sove så lenge jeg vil
Se det jeg vil, høre det jeg vil.
Jeg kan gjøre som jeg vil

Jeg liker å være voksen

Jeg kan tenke at nå kan det virkelig ikke bli bedre.
Og vite at det gjør det.
Det kan alltid bli bedre.
Det betyr ikke at nå ikke er bra.

Hvorfor slutter vi å klatre i trær?

In times like this

In times like this I learn to live again.

Kanskje en rar ting å si. På høsten. Når alt mørkner. Når alt går til hvile.
Og venter på våren som vekker alt til live.
For å forstå dybden i lyset, må man oppleve mørket.

Mørket skjuler. Og blottstiller. Og skaffer tid. Mørket er en varm og god dyne.

In times like this I learn to live again.

In times like this blir små ting store.
Små gleder blir store.
Det er de egentlig alltid.

What's the meaning of Stonehenge når alle mennesker har rett til et skilt?

Tegn i tiden

Når ordene ikke er der
Musikken settes på pause

Da er det best å gi seg litt tid
Sted og rom

Til du kan trykke play igjen

Mørketid

Mørketida er her.
Vi er over halvveis fra sola snudde.
Til helga skal vi stille klokka, fordi det da blir lysere om morran.
Men alle vet at det er en livsløgn.
For uansett går vi mot mørkt.


I mørket er skyggene vanskeligere å se.
De er bare forskjellige utgaver av svart.
Svart har også nyanser.

Det er ikke så populært å snakke om mørket. Og mørketida.
Det er litt synd.


For mot det mørke.
Fargene blir klarere, tydeligere. De synes bedre.
I alt det svarte.

Asfalten dekoreres.
Og en gresskledd skråning, dekka av rødt og gult og lyden av fargerike blad som har ramla på bakken og som jeg kan vasse gjennom er noe av det fineste jeg vet.

Hjertene pakkes inn. Det er langt inn til hjerta med klær på.
Men de som er igjen. De som ikke har lukka ytterjakken riktig godt igjen enda.
Fra dem er varmen litt sterkere.

I mørket er lyspunktene lettere å se.
De synes bedre.

Og noen ganger. Noen ganger er lyspunktene så mange at mørket overvinnes.

Og plutselig.
Midt når alt er som mørkest.
Da snur sola.


Hei hei mørketid, der er du.

Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke. 
Men jeg tror vi skal klare det i år også.

Ord

Ord,ord,ord.
Dere er overalt.
Og kan brukes til så mye.

Jeg liker ord. Fine ord. Gode ord.
Smakfulle ord. Betydningsfulle ord.
Og ord uten mening.
Men som er bra likevel.

Men ikke ordet ord, det er jeg ikke så glad i.
Det er rart.

Jeg flommer over av ord. Jeg må gjøre av dem et sted.
De hoper seg opp,slåss om plassen frammerst,inne,bak panna der,krangler seg frem for å komme først ut. 
Ordene mine liker ikke å stå i kø.

Av og til er det tomt. Eller fullt. Av ingenting.
Av og til er der ingen ord. Eller for mange fremst i køen.

Da er det best å la være.