Sorry ass..

Nå er jeg lei.
Du tok fra meg et av mine hjemmesteder.
Du tok fra meg et av mine tankesteder.
Du tok fra meg noen jeg kanskje skulle blitt kjent med i høst.
Du gav oss en virkelighet vi ikke vil ha.
Og mange, mange minner de ikke vil huske.
Men ikke kan glemme.

And it sucks.
Big time. 

Men nå er jeg lei. Sorry ass.
Jeg vil ikke tenke på det hver dag. Høre om det hver time. Se bilder hele tiden. Snakke om det i hver samtale.
Jeg vil ikke gå rundt å være redd. Jeg vil ikke skvette av sirenene som daglig hyler.
Eller av plastikkposen som smeller.
Jeg vil ikke gå rundt og tenke at noe kan skje. Hva, Når, Hvor som helst.
Og jeg var ikke her, engang.

Jeg vil bare ha byen min i fred.

Fuck you.

Norsk sommer

Skyer.
Plaskregn.
Når alt vi venter på er sola.
Atten grader.
Når alt vi venter på er femogtjue.

Innetid.
Når alt vi drømmer om er lange terassekvelder og tropenetter.
Myggstikk. Som klør.
Lyset som gjør det vanskelig å legge seg, verre å sove.  

Norsk sommer på sitt beste.

Litt sjarmerende er det jo.
Jeg liker det.

O, du ljuva tid...

Overraskelsesavtaler og plutseligplaner.

og regnjakkehette og ventetid med rufsehår.
og tidligkaffe med hjertefolk.
og sommerregn og haglebyger og hull i grønne støvler.
og utekvelder og utedager.
Og caféfrokost og serveringsmiddag.
Og sang. Gode, kjente. Og nye funn.
Slappe vårsøndager.
Frie dager.

Det er gode tider, dere.

Nå er de her

Nå her de her
Dagene.
Du vet

Åpne vinduer hele dagen
Varm bris
Som stryker kinn
Og forsiktig rører gardiner
Lette kjoler og småsko
Lange kvelder
Ute uten kulde
Late dager
Byen som varmes opp.

Nå er de her
Dagene vi drømmer om hele vinteren
Langt i det fjerne
De er her.

Akkurat nå

er du en del av mitt liv
Og jeg er en del av ditt

Selv om vi ikke kjenner hverandre
Jeg har aldri sett deg før
Kommer sannsynligvis ikke til å se deg igjen
Aldri

Men akkurat nå er vi her
i hverandres liv

These are just moments

this time will pass

Tørr asfalt

Tørr asfalt er det ultimate tegnet på vårglede.
Eller tørr betong.
Brostein.
Det kan til og med være grus. Til nød.

Hovedpoenget er den tørre, gråbrungule fargen på underlaget der jeg går. Full av måneder med støv.
All min glede og fryd over våren topper seg i tørr asfalt.

Det er ikke så nøye om det ikke er tørt overalt. Om snøen ligger i meterhøye brøytekanter rett på siden.
Så lenge det er tørr asfalt der jeg går. På akkurat min halvmeter.

Nå kan jeg lage dette til noe flott og filosofisk om livet i sin helhet.
Men jeg gidder ikke.

Tørr asfalt er fint.

Våren er i gang

Endelig er den her.
Våren.
Hvertfall offisielt. 
Vinteren er over folkens, vi klarte det i år også.
Å komme gjennom den.

Mørket kan fortsatt komme. Være her.
Og slippe taket igjen. 

Lyset, varmen, åpenheten, gleden er på vei.
Freshness.
         (Er det noe som heter det?)

Våren er min tid. 



In time, you and I, will shine.

Fascinerende

Det er mye som fascinerer meg her i verden.

Livet. I sin helhet.
Mennesker. ekstremt fascinerende. på generell basis. både fysisk og psykisk.
relasjoner

disneyfilmer.
ballonger.
været. Skiftet mellom årstidene
fugler
såpebobler
språk. kommunikasjon. verden.

Tiden

stillhet
Tilfeldigheter. som ikke er tilfeldigheter. Sammenfall.
og konsekvenser.

Meg selv.
Jeg er et utrolig fascinerende menneske.

Jeg tror jeg lett lar meg fascinere.

Hysssssj....

Stillheten fascinerer meg.
Har du tenkt på hvor mange lyder det er i stillhet?

Og det er først alene, etter 4;33 det virkelig blir interessant.
John Cage go home, liksom.

Begynnelsen er best

Jeg liker begynnelser.

Begynnelsen på dagen
Begynnelsen på en sang
Begynnelsen på vennskap
Begynnelsen på vinteren
Begynnelsen på sommeren
Begynnelsen på året
Begynnelsen på jobb/skole
Begynnelsen på en periode
Begynnelsen på tur
Begynnelsen på det som kommer

I begynnelsen er alt uavklart. Jeg vet ikke hva som venter.
Jeg er fortsatt optimist.

Jeg liker som regel fortsettelsen også.