O, du ljuva tid...

Overraskelsesavtaler og plutseligplaner.

og regnjakkehette og ventetid med rufsehår.
og tidligkaffe med hjertefolk.
og sommerregn og haglebyger og hull i grønne støvler.
og utekvelder og utedager.
Og caféfrokost og serveringsmiddag.
Og sang. Gode, kjente. Og nye funn.
Slappe vårsøndager.
Frie dager.

Det er gode tider, dere.

Nå er de her

Nå her de her
Dagene.
Du vet

Åpne vinduer hele dagen
Varm bris
Som stryker kinn
Og forsiktig rører gardiner
Lette kjoler og småsko
Lange kvelder
Ute uten kulde
Late dager
Byen som varmes opp.

Nå er de her
Dagene vi drømmer om hele vinteren
Langt i det fjerne
De er her.

Akkurat nå

er du en del av mitt liv
Og jeg er en del av ditt

Selv om vi ikke kjenner hverandre
Jeg har aldri sett deg før
Kommer sannsynligvis ikke til å se deg igjen
Aldri

Men akkurat nå er vi her
i hverandres liv

These are just moments

this time will pass

Tørr asfalt

Tørr asfalt er det ultimate tegnet på vårglede.
Eller tørr betong.
Brostein.
Det kan til og med være grus. Til nød.

Hovedpoenget er den tørre, gråbrungule fargen på underlaget der jeg går. Full av måneder med støv.
All min glede og fryd over våren topper seg i tørr asfalt.

Det er ikke så nøye om det ikke er tørt overalt. Om snøen ligger i meterhøye brøytekanter rett på siden.
Så lenge det er tørr asfalt der jeg går. På akkurat min halvmeter.

Nå kan jeg lage dette til noe flott og filosofisk om livet i sin helhet.
Men jeg gidder ikke.

Tørr asfalt er fint.

Våren er i gang

Endelig er den her.
Våren.
Hvertfall offisielt. 
Vinteren er over folkens, vi klarte det i år også.
Å komme gjennom den.

Mørket kan fortsatt komme. Være her.
Og slippe taket igjen. 

Lyset, varmen, åpenheten, gleden er på vei.
Freshness.
         (Er det noe som heter det?)

Våren er min tid. 



In time, you and I, will shine.

Fascinerende

Det er mye som fascinerer meg her i verden.

Livet. I sin helhet.
Mennesker. ekstremt fascinerende. på generell basis. både fysisk og psykisk.
relasjoner

disneyfilmer.
ballonger.
været. Skiftet mellom årstidene
fugler
såpebobler
språk. kommunikasjon. verden.

Tiden

stillhet
Tilfeldigheter. som ikke er tilfeldigheter. Sammenfall.
og konsekvenser.

Meg selv.
Jeg er et utrolig fascinerende menneske.

Jeg tror jeg lett lar meg fascinere.

Hysssssj....

Stillheten fascinerer meg.
Har du tenkt på hvor mange lyder det er i stillhet?

Og det er først alene, etter 4;33 det virkelig blir interessant.
John Cage go home, liksom.

Begynnelsen er best

Jeg liker begynnelser.

Begynnelsen på dagen
Begynnelsen på en sang
Begynnelsen på vennskap
Begynnelsen på vinteren
Begynnelsen på sommeren
Begynnelsen på året
Begynnelsen på jobb/skole
Begynnelsen på en periode
Begynnelsen på tur
Begynnelsen på det som kommer

I begynnelsen er alt uavklart. Jeg vet ikke hva som venter.
Jeg er fortsatt optimist.

Jeg liker som regel fortsettelsen også.

Dagens höjdare:

• ligge opp-ned i sofaen, og sånn få et nytt syn på stua
• oppdage søkket etter rumpa trolig er kommet for å bli i sofaen
• lage rumpemerke på en frostrammet benk i parken 
• starte dagen med å drikke 4 kopper Starbuckstraktekaffe fra Starbuckskopp og samtidig lese avisa
• 7 tlfsamtaler, 1 svarerbeskjed, 4 meldinger
• 1 besøk
• 4 notifications på facebook(hvorav 3 egentlig ikke angikk meg)
• Lørdagsrevyen (som er hakket bedre enn de andre Dagsrevyene, men ikke fullt så spennende som Søndagsrevyen)
• oppdage hvor ekstremt koselig bakgården er
• oppdage at naboleiligheten er mer rotete enn min(bedømt ut fra vinduene inn mot den før nevnte bakgården)
• at skrikerungen i den andre naboleiligheten ble stille
• å gå på matbutikken å handle akkurat det jeg hadde lyst på
• den hyggelige kassamannen på butikken som gidda å småskravle
• at dette er innlegg nr 100 på bloggen

Sjuk? jepps.
Lei?

Nytt år

Sånn.
Da var det et nytt, ferskt år.
Som foreløpig har begynt bra. På grensen til meget.
Både inne og ute.

Må det fortsette sånn.

Hurra.