Kakemonsteret

Verden

2012-02-09T09:32:00.000-08:00

har forsatt hull i sjela.
Og sår i huden.
Jeg trenger ikke redde den alene.
Væ'me?

Men verden trenger flere Jordbærgutter.

Strålende jul

2011-12-23T06:58:00.000-08:00

Jeg har hatt tidenes adventskalender i år.
Jeg har gjort noe hyggelig hver dag.
I påvente av dagene med hvilepuls.

Kom, signade jul. Sänk dina vita vingar
över stridernas blod och larm
över all suckan ur människobarm,
över de släkten, som gå till ro
över de ungas dagande bo!
Kom, signade jul! Sänk dina vita vingar

Jula er tiden da hele verden trekker pusten.

Jeg liker å være voksen

2011-12-07T14:53:00.001-08:00

Jeg kan bedømme avstand bedre
og kan derfor gå over veien der det ikke er gangfelt
Jeg kan gå midt i veien uten at noen kjefter på meg
Jeg kan ha høy musikk i ørene og danse midt i veien og glemme bilene som kanskje kommer (selv om det ikke er så lurt)
Lukten av fersk gjærbakst er fortsatt veldig god. Og i tillegg bringer det fram minner fra lyse barndomsdager. Som gjør at den blir dobbelt så god.
Jeg kan spise så mye deig jeg vil(selv om jeg får vondt i magen).
Jeg kan gå hvor jeg vil. Dra hvor jeg vil. Reise hvor jeg vil.
Jeg kan danse, le, skravle, rope og synge høyt på gata (selv om det ikke ser så lurt ut)
Jeg kan sykle midt i gata, uten hjelm (selv om det ikke er så lurt)
Jeg kan bruke så mye penger jeg vil (selv om det ikke er like lurt)
Jeg kan velge hvor jeg vil høre hjemme

Verden blir stor og fin og skummel på en annen måte

Jeg kan legge meg når jeg vil (selv om det ikke er så lurt)
Sove så lenge jeg vil
Se det jeg vil, høre det jeg vil.
Jeg kan gjøre som jeg vil

Jeg liker å være voksen

Jeg kan tenke at nå kan det virkelig ikke bli bedre.
Og vite at det gjør det.
Det kan alltid bli bedre.
Det betyr ikke at nå ikke er bra.

Hvorfor slutter vi å klatre i trær?

In times like this

2011-11-10T02:21:00.001-08:00

In times like this I learn to live again.

Kanskje en rar ting å si. På høsten. Når alt mørkner. Når alt går til hvile.
Og venter på våren som vekker alt til live.
For å forstå dybden i lyset, må man oppleve mørket.

Mørket skjuler. Og blottstiller. Og skaffer tid. Mørket er en varm og god dyne.

In times like this I learn to live again.

In times like this blir små ting store.
Små gleder blir store.
Det er de egentlig alltid.

What's the meaning of Stonehenge når alle mennesker har rett til et skilt?

Tegn i tiden

2011-11-01T17:11:00.001-07:00

Når ordene ikke er der
Musikken settes på pause

Da er det best å gi seg litt tid
Sted og rom

Til du kan trykke play igjen

Mørketid

2011-10-26T11:35:00.000-07:00

Mørketida er her.
Vi er over halvveis fra sola snudde.
Til helga skal vi stille klokka, fordi det da blir lysere om morran.
Men alle vet at det er en livsløgn.
For uansett går vi mot mørkt.

I mørket er skyggene vanskeligere å se.
De er bare forskjellige utgaver av svart.
Svart har også nyanser.

Det er ikke så populært å snakke om mørket. Og mørketida.
Det er litt synd.

For mot det mørke.
Fargene blir klarere, tydeligere. De synes bedre.
I alt det svarte.

Asfalten dekoreres.
Og en gresskledd skråning, dekka av rødt og gult og lyden av fargerike blad som har ramla på bakken og som jeg kan vasse gjennom er noe av det fineste jeg vet.

Hjertene pakkes inn. Det er langt inn til hjerta med klær på.
Men de som er igjen. De som ikke har lukka ytterjakken riktig godt igjen enda.
Fra dem er varmen litt sterkere.

I mørket er lyspunktene lettere å se.
De synes bedre.

Og noen ganger. Noen ganger er lyspunktene så mange at mørket overvinnes.

Og plutselig.
Midt når alt er som mørkest.
Da snur sola.

Hei hei mørketid, der er du.

Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke.
Men jeg tror vi skal klare det i år også.

Ord

2011-10-22T09:38:00.001-07:00

Ord,ord,ord.
Dere er overalt.
Og kan brukes til så mye.

Jeg liker ord. Fine ord. Gode ord.
Smakfulle ord. Betydningsfulle ord.
Og ord uten mening.
Men som er bra likevel.

Men ikke ordet ord, det er jeg ikke så glad i.
Det er rart.

Jeg flommer over av ord. Jeg må gjøre av dem et sted.
De hoper seg opp,slåss om plassen frammerst,inne,bak panna der,krangler seg frem for å komme først ut.
Ordene mine liker ikke å stå i kø.

Av og til er det tomt. Eller fullt. Av ingenting.
Av og til er der ingen ord. Eller for mange fremst i køen.

Da er det best å la være.

Fine ting

2011-08-26T09:25:00.000-07:00

Franske venner som faktisk sier oh la la.
Tropenetter.
Den evig optimistiske trua på at sommeren betyr bare sol og 30 grader og tjuevarmegradernetter og at den varer evig eller i hvertfall to-tre måneder i strekk selv om vi bor nesten på nordpolen
Kaffe. God kaffe. med forskjellige smaksnyanser.

Tre kvarter. Førti minutter.

Regn. Når himmelen ramler i hodet og jeg vil gå ut og danse og bli våt inn gjennom huden på under to sekunder med tid og klissklassblaut gå rett inn og legge meg under dyna og bli varm igjen.
Men jeg gjør det ikke fordi jeg allerede ligger under dyna.

Den som kunne skrive bøker som Anna Gavalda.

Drømmemannen skal vasse i en fontene i oslotropenatta.
Eller i hvert fall se på at jeg gjør det, og syns det er veldig sjarmerende.

Når man tråkker midt i salaten er det kanskje best å stå helt stille.

peterkennethkjerstinaudubranveigelisabethrubensiljemariannekristinrichardingersiljeannasolbjørgkristinaeirikanemartejanneøysteinragnhildmaritogalledeandrefine
De tre musketerer

Og et vann fullt av andunger.

Hverdagsmagi

2011-08-05T04:34:00.000-07:00

I disse tider er det på tide å hente fram igjen hva jeg liker med Oslo.
Tidligere har jeg skrevet om gressdiamanter og kyllinggreiner, gjemmesteder og hjertemennesker.
Og andre ting. Det er så mye.

Love it.

Plutselig uteutstilling.
Med gode ord og sterke bilder.
Bading i elva. Med kaffebar på siden.
Epleslang.
Bare føtter i grønt gress.
Åpne vinduer. Og dårlige nittitallssanger. Gjerne på svensk.
Sykkelbarometer det går an å lure.
Gatesnakk og fremmedklem.
Termometer som insisterer på 40 varme.
Storskjermkonsert i solskinnet. Og publikum klapper.
Bryggekant og softis og stjerneskinn og bølgeskvulp og varmegrader og åpenærlig.
Mais i handlevogn og kullgrill på siden.
Plutseligkonsert i hverdagsparken.

Det er byen min vi snakker om.

Sorry ass..

2011-08-01T13:18:00.000-07:00

Nå er jeg lei.
Du tok fra meg et av mine hjemmesteder.
Du tok fra meg et av mine tankesteder.
Du tok fra meg noen jeg kanskje skulle blitt kjent med i høst.
Du gav oss en virkelighet vi ikke vil ha.
Og mange, mange minner de ikke vil huske.
Men ikke kan glemme.

And it sucks.
Big time.

Men nå er jeg lei. Sorry ass.
Jeg vil ikke tenke på det hver dag. Høre om det hver time. Se bilder hele tiden. Snakke om det i hver samtale.
Jeg vil ikke gå rundt å være redd. Jeg vil ikke skvette av sirenene som daglig hyler.
Eller av plastikkposen som smeller.
Jeg vil ikke gå rundt og tenke at noe kan skje. Hva, Når, Hvor som helst.
Og jeg var ikke her, engang.

Jeg vil bare ha byen min i fred.

Fuck you.

Norsk sommer

2011-07-16T03:54:00.000-07:00

Skyer.
Plaskregn.
Når alt vi venter på er sola.
Atten grader.
Når alt vi venter på er femogtjue.

Innetid.
Når alt vi drømmer om er lange terassekvelder og tropenetter.
Myggstikk. Som klør.
Lyset som gjør det vanskelig å legge seg, verre å sove.

Norsk sommer på sitt beste.

Litt sjarmerende er det jo.
Jeg liker det.

O, du ljuva tid...

2011-05-24T01:50:00.000-07:00

Overraskelsesavtaler og plutseligplaner.

og regnjakkehette og ventetid med rufsehår.
og tidligkaffe med hjertefolk.
og sommerregn og haglebyger og hull i grønne støvler.
og utekvelder og utedager.
Og caféfrokost og serveringsmiddag.
Og sang. Gode, kjente. Og nye funn.
Slappe vårsøndager.
Frie dager.

Det er gode tider, dere.

Nå er de her

2011-04-26T01:07:00.000-07:00

Nå her de her
Dagene.
Du vet

Åpne vinduer hele dagen
Varm bris
Som stryker kinn
Og forsiktig rører gardiner
Lette kjoler og småsko
Lange kvelder
Ute uten kulde
Late dager
Byen som varmes opp.

Nå er de her
Dagene vi drømmer om hele vinteren
Langt i det fjerne
De er her.

Akkurat nå

2011-03-24T14:03:00.000-07:00

er du en del av mitt liv
Og jeg er en del av ditt

Selv om vi ikke kjenner hverandre
Jeg har aldri sett deg før
Kommer sannsynligvis ikke til å se deg igjen
Aldri

Men akkurat nå er vi her
i hverandres liv

These are just moments

this time will pass

Tørr asfalt

2011-03-14T06:27:00.000-07:00

Tørr asfalt er det ultimate tegnet på vårglede.
Eller tørr betong.
Brostein.
Det kan til og med være grus. Til nød.

Hovedpoenget er den tørre, gråbrungule fargen på underlaget der jeg går. Full av måneder med støv.
All min glede og fryd over våren topper seg i tørr asfalt.

Det er ikke så nøye om det ikke er tørt overalt. Om snøen ligger i meterhøye brøytekanter rett på siden.
Så lenge det er tørr asfalt der jeg går. På akkurat min halvmeter.

Nå kan jeg lage dette til noe flott og filosofisk om livet i sin helhet.
Men jeg gidder ikke.

Tørr asfalt er fint.

Våren er i gang

2011-03-01T05:58:00.000-08:00

Endelig er den her.
Våren.
Hvertfall offisielt.
Vinteren er over folkens, vi klarte det i år også.
Å komme gjennom den.

Mørket kan fortsatt komme. Være her.
Og slippe taket igjen.

Lyset, varmen, åpenheten, gleden er på vei.
Freshness.
(Er det noe som heter det?)

Våren er min tid.

In time, you and I, will shine.

Fascinerende

2011-02-23T04:30:00.000-08:00

Det er mye som fascinerer meg her i verden.

Livet. I sin helhet.
Mennesker. ekstremt fascinerende. på generell basis. både fysisk og psykisk.
relasjoner

disneyfilmer.
ballonger.
været. Skiftet mellom årstidene
fugler
såpebobler
språk. kommunikasjon. verden.

Tiden

stillhet
Tilfeldigheter. som ikke er tilfeldigheter. Sammenfall.
og konsekvenser.

Meg selv.
Jeg er et utrolig fascinerende menneske.

Jeg tror jeg lett lar meg fascinere.

Hysssssj....

2011-02-06T08:22:00.000-08:00

Stillheten fascinerer meg.
Har du tenkt på hvor mange lyder det er i stillhet?

Og det er først alene, etter 4;33 det virkelig blir interessant.
John Cage go home, liksom.

Begynnelsen er best

2011-02-03T00:43:00.000-08:00

Jeg liker begynnelser.

Begynnelsen på dagen
Begynnelsen på en sang
Begynnelsen på vennskap
Begynnelsen på vinteren
Begynnelsen på sommeren
Begynnelsen på året
Begynnelsen på jobb/skole
Begynnelsen på en periode
Begynnelsen på tur
Begynnelsen på det som kommer

I begynnelsen er alt uavklart. Jeg vet ikke hva som venter.
Jeg er fortsatt optimist.

Jeg liker som regel fortsettelsen også.

Dagens höjdare:

2011-01-22T11:47:00.000-08:00

ligge opp-ned i sofaen, og sånn få et nytt syn på stua
oppdage søkket etter rumpa trolig er kommet for å bli i sofaen
lage rumpemerke på en frostrammet benk i parken
starte dagen med å drikke 4 kopper Starbuckstraktekaffe fra Starbuckskopp og samtidig lese avisa
7 tlfsamtaler, 1 svarerbeskjed, 4 meldinger
1 besøk
4 notifications på facebook(hvorav 3 egentlig ikke angikk meg)
Lørdagsrevyen (som er hakket bedre enn de andre Dagsrevyene, men ikke fullt så spennende som Søndagsrevyen)
oppdage hvor ekstremt koselig bakgården er
oppdage at naboleiligheten er mer rotete enn min(bedømt ut fra vinduene inn mot den før nevnte bakgården)
at skrikerungen i den andre naboleiligheten ble stille
å gå på matbutikken å handle akkurat det jeg hadde lyst på
den hyggelige kassamannen på butikken som gidda å småskravle
at dette er innlegg nr 100 på bloggen

Sjuk? jepps.
Lei?

Nytt år

2011-01-14T02:36:00.000-08:00

Sånn.
Da var det et nytt, ferskt år.
Som foreløpig har begynt bra. På grensen til meget.
Både inne og ute.

Må det fortsette sånn.

Hurra.

Pause

2010-12-21T12:01:00.000-08:00

Det er dager da det eneste som hjelper er å legge seg ned.
Finne den varmeste kroken i stua.
Dra teppet godt over hodet.
La den beste musikken stryke rundt deg, hylle deg inn.
Stenge alt ute. Og ta alt inn.

Dager da alt du vil er at noen skal bry seg. Men du vil ikke bry noen.

Pauseknappen er til for å brukes.

Takk

2010-12-15T01:08:00.000-08:00

But I have people close to me

Who never will desert me

Who remind me frequently

What I was like as a child

Takk, dere fine.

Måtte låne litt fra Maria i dag. Takk til deg også.

Er du der?

2010-12-05T14:57:00.000-08:00

Lyset er på. Er du der?

I hjertet mitt vinker jeg til deg når jeg går forbi.
Hver gang. Vinker fordi jeg tenker på deg.

Hver gang. Vet du det?

Hvordan kan du vite om en tanke.

Du er med meg.
Jeg ser deg.
Og hjertet mitt smiler.

Vinteren er her

2010-11-28T07:49:00.000-08:00

Vinteren er her.
Strør sine 100 millioner glitrende diamanter. Stjernene har lagt seg på bakken.
Svare trær blir lyse nå. Dunete. Koselige. Som nyklekka kyllinger.

Vinteren er her.
Kysser deg med stikkende iskyss.
Tydelige kjærtegn, som sitter lenge.

Luktene lukter så sterkt.
Kryddermiddag. Søte bakverk.
Lukta av byen. Lukta av frost. Lukta av deg.
Bærer langt. Alt kommer nærmere.

Snøen og freden kommer samtidig. Pakker inn jorden.
Ingenting er så fredfullt som når snøen senker seg.

Hjernetømming

2010-11-13T09:59:00.000-08:00

Det er tomt her på bloggen. Men det er ikke for at hodet mitt er tomt. For all del. Heller tvert i mot.
Hodet mitt er så fullt. Veldig fullt. Så fullt at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Fullt.

Av seksualundervisning for ukjent, jevngammel gutt etter abortforedrag.
Av den koselige Bergensgata som viste seg å tilhøre de prostituerte.

Av vinterkalde, vintermørke, vintervåte, vinterhvite Oslo. Som slettes ikke er så verst.
Av Oslo som har vist meg at det går an å like byen. Til og med bli glad i den.
Av Oslo som har vist meg sine tenkesteder, deppesteder, fredelige steder. Hjemmesteder. Og gjemmesteder.
Steder jeg ikke trodde fantes.
Gladsteder. Happy places for happy faces.

Av Cake love. Larkin, Robyn, Bono og Michael.
You Are. Yes, you really are.

Om å stå stille, men ville reise.
Om å faktisk reise, men likevel stå stille. Helt stille.
Running to stand still.

Av mennesker og møter. Møter og mennesker.

Varme hjerter. Kalde hjerter.
Sannheten som kanskje ikke er et koselig syn. Men det er sannhet.

Pauseknapper, spoleknapper. Drømmer. Feil. Eller rett. Hvem vet.

Me lost my cookie. Again. Where's my cookie?

Kanskje hadde det fortsatt sånn. Fullt og kaos. Sannsynligvis hadde det ikke blitt liv på bloggen i dag heller.
Men det skal bare ett menneske til å for å starte revolusjon. Så her jeg igjen. All because of you.
Takk, vennen!

Asterix bor i Tvedestrand

2010-07-16T03:39:00.000-07:00

En (relativt) tidlig sommermorgen i tvedis. Byen strekker på seg, gnir søvnen ut av øyene. Våkner sakte til liv. Feiekostens sang høres i hovedgata der butikkene er i ferd m å åpnes. Svosj. Svosj. Svosj. Rytmisk. Syngende. Butikkdamene gnir seg litt i øynene de også.

God dag! God morgen! God dag! Godemine kunne likegodt vært slengt på. For de to muntre ordene synges ut. I forskjellige toneleier. Opp og ned. Og et par falske. Hørt det før?

På denne tiden av dagen kjenner alle alle. For bare de innfødte, faste, lokale landsbyboerne våger seg ut så tidlig. Feriegjestene er fortsatt i drømmeland. De skumle,brysomme,krevende,masende,men akk,så nyttige feriegjestene. Inntrengerne. Som forskyver byens balanse noen uker. Som gjør den uttrygg, uberegnelig, ukjent. Det er jo ingen kjente i gata lengre!

Men de samler folket. Sammen mot romerne. Landsbyfolket er glade i hverandre. På tross av interne, kraftige kamper over blomsterpotter, brostein, navn, fiskeplasser, sommerfugler og steintrollhatter. Og kanskje råtten fisk.

Tross alt er sine egne best. De kjente. Tryggest. Lettest å være glade i.
Jeg blir litt sånn selv. Og det verste er at æ li'år de'.

2010-06-14T06:10:00.000-07:00

And you know it aches
Your heart it breaks
You can only take so much

Verden har hull i sjela si.
Leste det på en jakke her om dagen.

Glede

2010-06-01T00:38:00.000-07:00

Ballonger
Sol
Varme. Både fra været og fra menneskene rundt meg.
Kjoler
Farger
Kaker, cookies, boller, søtt, kliss, mmmmm......
Mennesker. Bli kjent med nye, skravle med fremmede.
Ferie
Lære nye ting
Musikk
Regn. Av den typen som plasker ned så mye at man blir klissvåt på sekunder.

Men mest av alt -
Venner. Gode venner. Som jeg kjenner, og som kjenner meg. Love you!

Og så denne da:
http://www.youtube.com/watch?v=kKW7TIjqZAA

Bygdelivet

2010-05-20T02:40:00.000-07:00

Jeg er et bygdemenneske. Jeg merker det. Veldig godt. Og uten tvil.
Storbyen er fin den. Mange muligheter og mye som skjer og alt det der. Men det er på bygda jeg hører hjemme.

For det er så mange fine ting med bygda.
Her kan man ringe og få frisørtime samme dag.
Her kan man handle i butikken. Har man glemt kortet hjemme, kan man betale neste dag, men likevel få med seg varene nå.
Her kan man finne det meste man trenger. Og det man ikke finner, trenger man som regel ikke. Ikke eeegentlig. Resten kan man få på postordre. Eller netthandel.
Her er det mange å si "hei" til på gata - og de svarer tilbake.
Her er det stille, rolig, ting er mer bedagelig.

Her løses ingen verdensproblemer, hvertfall ikke hver dag. Men av og til. Kanskje.
Her er en, kanskje to, caféer å møtes på. Så da møtes man der. Alkoholikere, narkomane, uføretrygda, pensjonister, barnevognmødre i permisjon, skoleskulkerne, lunsjfolket. Og er er egentlig fornøyd med det.

Her er det steintroll, blomstertyver, svømmeturer og barnehageturer som er hovedoppslag i avisa.
Den største diskusjonen er om gata er finest med asfalt eller brostein. Om plassen skal være oppkalt etter den ene døde lokalhelten, eller den andre døde lokalhelten. Og de hissigste avisdebattantene møtes på gata. Det lønner seg ikke å være uvenner for lenge. Da har man mistet sin cafékompis. I verste fall.

Her velger nesten ingen sine venner. Man tar de folka som er. Så lærer man å omgås hverandre. På godt og vondt. Selv om man kanskje aldri ville ha hengt med akkurat de menneskene om man hadde valget.

Jeg liker bygda.

Om en bussjåfør

2010-05-12T06:40:00.000-07:00

Det er kanskje bare meg, men jeg tror ikke det.
Som har fordommer. Og bilder. Stereotypier. Om mange mennesker.
For eksempel bussjåfører.

I hodet mitt er en bussjåfør noe sånt som:
godslig. Sint, oppfarende, overvektig, veldig opptatt av regler, fikk aldri noen annen jobb - men vil egentlig ikke være bussjåfør, litt mindre intellektuell enn gjennomsnittet, veldig opptatt av bussen, veldig glad i å kjøre bil, bussen kommer før alt annet, glad i bensinstasjonmat, ikke like glad i mennesker alltid, lite samarbeidsvillige, liker dansebandmusikk, har vulgær/grov humor. Hvis de har humor i det hele tatt.
Med andre ord; jeg har ikke et veldig flatterende bilde av bussjåfører. Jeg ser det. Er ikke stolt av det. Men, la meg si: hadde.

For en tur kan forandre så mye. Blant annet mitt bilde på bussjåfører.
Som reiseleder tilbringer man mange timer fremst i bussen. Der sitter som kjent også sjåføren. Nærmere enn to meter unna. På de timene kan man bli ganske godt kjent.
Min kjære bussjåfør på forrige tur oppfylte noen av fordommene.
Men han avkreftet enda flere.

Han var smart. Han hadde flere ganger vært i FN-tjeneste. I farlige land, farlige konflikter.
Han var like interessert i menneskene som i bussen. Nesten hvertfall.
Han var veldig god å samarbeide med.
Han passet på meg, på gruppa.
Han var bare morsom, blid, hyggelig, snill, omtenksom.
Og verdens søteste.

Jeg ser annerledes på bussjåfører fra nå av. Fine menneskene. De fleste...

Kakemonsterets sære sider

2010-05-10T04:17:00.000-07:00

Jeg er sær.
Og jeg vet det. Veldig godt. Er fullt klar over det. Likevel blir jeg overraska når folk kommenterer mine særegenheter. For det gjør de.

Jeg snakker med meg selv. Eller tenker høyt. Plutselig har jeg sagt ting. Disse er det ikke meningen at du skal høre, de er kun til internt bruk. Men de slipper altså ut. Ofte. Ikke like lurt bestandig.

Jeg kan plutselig begynne å le. Høyt. Når jeg går på gata. Eller spiser. Eller nårsomhelst egentlig. Uten noen synlig grunn for latter. Men i hodet mitt er det det. En god grunn for latter. Det kan være deg. Eller meg. Det kan være noe som skjedde i går, forigårs, i fjor eller for 5 min siden. Eller noe som aldri har skjedd, men som jeg ser for meg kunne ha skjedd. Og jeg har det gøy, jeg.

Dessuten er min latter et kapittel for seg selv. Rettere sagt, mine lattere. For jeg ler på mange forskjellige måter. For noen år siden var tallet oppe i 14. Profesjonelle latterkursdeltakere i Kina kan komme opp i ca 20 forskjellige måter å le på. Etter mange års trening. Hah.

Jeg liker ikke å skryte av meg selv. Likevel gjør jeg det. Til stadighet. Jeg liker å tro jeg er ydmyk. Jeg vil være ydmyk. Kanskje på tide å innse realiteten.

Jeg er sær. Og jeg vet om mer. Mye mer.

I know. And I like it.

Finnes det noe bedre

2010-05-05T13:34:00.000-07:00

Finnes det noe bedre enn å reise.
Finnes det noe bedre enn å bli kjent med nye mennesker.
Finnes det noe bedre enn å være sammen med fantastiske mennesker, hver dag.
Finnes det noe bedre enn å kjenne at man mestrer noe. Er god til noe. Lærer noe. Er engasjert.
Finnes det noe bedre enn å kjenne at man gjør noe som gir mening.
Finnes det noe bedre enn å kjenne at man gjør noe som kanskje forandrer. Deg. Meg. Mennesker. Verden.
Finnes det noe bedre enn å se ungdommer vokse. Forandres. Skjønner. Ser.
Finnes det noe bedre enn å komme seg bort fra hverdagen litt. Bort fra hver dags små problemstillinger og altoppslukende tankespinn. Fra dagens mas. Og morgendagens...
Finnes det noe bedre enn å se naturens skjønnhet. Kjennes solens varme. Løftene om sommeren som venter.
Og samtidig ta med seg historiens kalde gufs. Til hjertet som aldri, aldri glemmer.

Jeg tror ikke det. Jeg har desidert verdens beste jobb. Uten tvil.
"A tour is like a box of chocolate. You never know what you're gonna get."
Er nesten synd man ikke kan være reiseleder på heltid.

Nå

2010-04-22T00:11:00.000-07:00

Nå er vi på denne tiden av året.
Nå er det tid for eksamen. Stress. Press. Angst. Panikk. Nerver. Smerte og gru. Søvnløse netter. Uvirksomme dager. Forkortelse og forringelse av det sosiale livet.

Nå er det tiden for tynne strømpebukser, lette vårkjoler og ullsjal. Selv om det er litt for kaldt for tynne strømpebukser og lette kjoler. Men det gjør ingenting. Det holder jeg ut. For nå er jeg endelig fri. Fra tykke strømpebukser, tunge sko og svære jakker. Nå kan jeg endelig vise fram farger, stoffer, mønster som har vært gjemt så lenge. Da er kulde, sår hals, tett nese til å leve med. Til friheten. Og skjønnheten!
Nå er tiden her for sykkel, hoppetau, kritt på asfalten, grus på asfalten, skrubbsår under nesa.
Nå er det tiden for den friskeste lufta, de vakreste fargene, de nyeste blomstene, helt ferske fra jorda.
Nå er tiden her for den første isen, som det etterhvert skal bli så alt for mange av.

Nå er det tiden for avslutninger. Klargjøring av deg selv, før noe nytt.
Begynnelsen på slutten for å få nye begynnelser. Ja.
Skummelt er det. På veien til det ukjente. Men litt godt også. Å begynne på nytt. Skummelt og godt.

Me lost me cookie. Where's me cookie?

Stressssss

2010-04-13T14:41:00.000-07:00

Jeg stresser nå. Ikke bare akkurat nå, men nå for tida. Skikkelig vondt, gammeldags, bigtime stress.

Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har gjort alle de tingene som bruker å funke. Skrevet liste, skrevet leseplan, ukeplan, månedsplan, planplanplan og listelisteliste.Tenkt positivt, pressa meg selv, sovet regelmessig, spist regelmessig, holder meg hjemme, tenker å jobbe selv på en lørdag.

Men det virker ikke nå. Ingenting virker. Jeg kommer ikke i gang, en gang. Jeg skal bare sjekke noe på dataen, vaske litt klær, rydde litt, finne noen papirer, se litt ut vinduet, snoke i skapet, unngå å spise det jeg fant i skapet, snurre rundt meg selv et par ganger. Og plutselig har det gått fire timer, og jeg har fått dårlig tid. Og enda mer å gjøre. Og enda kortere tid å gjøre det på. Resultatet er at jeg prøver å gjøre alt. Absolutt alt. På én gang. Men det går jo ikke - hallo. Likevel prøver jeg. Så jeg stresser enda litt mer.

Det verste er at ingenting blir gøy. Eller alt blir gøy. Småting blir veldig viktige, store ting (som å treffe folk) blir plutselig stressbetont. Før det kommer i gang riktignok, da er det dagens høydepunkt. Samtidig tar det tid. Og jeg blir stressa. Enda jeg liker det så godt, og er avhengig av det. Folk altså. Og sola, våren, blomstene, lyset.

Alt dette får jeg sett for lite til. Fordi jeg skal gjøre noe fornuftig. Som jeg ikke får gjort. For ingenting virker nå. Jeg er opprådd. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Virkelig ikke. Vet du?

Oppgitt

2010-04-13T01:28:00.000-07:00

Jeg kjenner at jeg er oppgitt i dag.
Oppgitt over
- meg selv. Leder nå VM i forsoving. Har ikke vært på skolen på tirsdager på flere uker.
- meg selv. Igjen. Bruker lang tid på å gjøre småting som ikke burde ta så lang tid. Derfor får jeg mindre tid til å gjøre det jeg må gjøre, og som tar lang tid. Lang tid!
- meg selv. Nok en gang. Har så lyst til å skrive, blogge. Har ting å skrive om, men får det ikke til.
- folk som poster følgende melding i facebookstatusen sin: "Skam deg Norge....Vi har barn som går til sengs uten mat...Eldre som går uten medisin....Mentalt syke uten behandling...Militære uten riktig og nok utstyr....enda sender vi millioner til andre land før vi hjelper vårt eget....99% av befolkningen har ikke mot nok til å kopiere og reposte denne!!!!! jeg er en av de 1%..." No comment needed.
- jenter som går på pulverdietter, feks NOKA, til og med mens de er gravide. Det er så mye feil med dette, både ernæringsmessig og livstilsmessig, at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Så jeg begynner ikke.
- alt og alle. Nesten. Eller ikke. Fram til nå, bare. For nå, nå er det over. Og jeg kan (endelig) ta fatt på den nye, vakre dagen. Sola og meg. Våren og meg. BFF lizzom. Kanskje jeg skal kjøpe en ballong?

Da jeg var 17

2010-04-01T06:57:00.000-07:00

...var verden enten svart eller gul
...var ting enten rett eller galt
...var det uutholdelig å være borte fra kjæresten en helg. Eller en dag. For ikke å snakke om en hel påske!
...var venner viktigere enn familie
...var det viktig å være forskjellig fra alle andre. Men ikke så forskjellig at alle andre syns du var rar. Men hvis de syntes det, var det ikke så farlig det heller.
...gikk det veldig greit å rope litt høyt, og få litt oppmerksomhet.
...kunne man være barnslig og voksen på en gang, uten at det gjorde noe
...ville, kunne og skulle jeg forandre verden. Uten tvil. Starting with the man in the mirror.

17 var fint. Veldig fint igrunn.

Kjære eks-venn

2010-03-29T01:14:00.000-07:00

Vi var venner en gang.
Nå er vi ikke det mer.
Det skjedde ikke noe dramatisk. Vi vokste, skled, flyttet. Bort, fra hverandre. I forskjellige retninger.
Men jeg tenker fortsatt på deg.
Har du det bra? Hva gjør du nå? Hvordan går det egentlig med deg?
En gang kunne jeg spørre deg. Nå må jeg bare lure, tenke, tro.
Jeg bærer deg forsatt med meg. Du er en del av meg. Vi gikk et stykke vei sammen. Vi har historie sammen. Du var viktig for meg en gang. I større eller mindre grad.
Av og til kjenner jeg sorg over å ha mistet deg. Men sånn er jo livet. Jeg skjønner det. Man kan ikke ta med seg alle, hele veien.
Men mest kjenner jeg på gleden. Gleden over at jeg har kjent deg overhodet. Det er ikke alle forunt.

På-vei-steder

2010-03-22T06:53:00.000-07:00

Jeg har igjen funnet ut at jeg liker godt plasser der mange forskjellige folk ferdes. Der folk er på vei. Et eller annet sted.

Jernbanetorget her i byen, for eksempel, er et slikt sted.
Her er turisten. Med kamera på brystet, og klar for Operaen, Karl Johan, Slottet. Som begynner med bilde ved eller på tigeren.
Her er utflytteren, innflytteren, den lokalfødte, den rastløse, den husløse.
Her er han som tror på Jesus, og som går store omveier for å høre om du også gjør det.
Her er han som definitivt ikke tror på Jesus.
Her er tiggeren, uteliggeren, de narkomane.
Her er familien med to barnevogner, turklær og en treåring som gjerne vil klatre på tigeren.
Her er mannen med dress, frakk og stresskoffert.
Her er den tilreisende mannen med dress, frakk og stresskoffert. Som stiller seg tilfeldig henslengt en halvmeter fra tigeren, akkurat innenfor bilderammen.
Her er fashionistaen og harrytassen.
Her er ungdomsgruppa med bagger, soveposer, joggebukser og joggesko, klare for fellestur på flatseng i storbyen.
Her er lokalungdommen på vei hjem fra shopping.
Her er lokalungdommen som føler seg oversett og ikke lyttet til, og derfor kler seg i svart og farger håret rosa.
Her er studenten med gitar på ryggen og skolebag og pcbag og treningsbag samlet på smale skuldre.
Her er kjæresten som gråter for farvel, og kjæresten som gråter for gjensynet.
Her er mann med hatt og stokk, med støttende kone, i et trygt grep i den rynkete hånda.

Jeg liker det.

Gravide og kropp

2010-03-19T16:49:00.000-07:00

Jeg er sjokkert.
Ble nettopp sittende og se en dokumentar på NRK3, som omhandlet kvinners forhold til sin egen kropp, under og etter graviditet.

De fleste kvinnene i programmet nektet å innse realiteten. De nektet å ta inn over seg at kroppen forandres radikalt når man velger å få barn. Flere av dem så til Hollywood og kjendisene der. De var gravide samtidig som superstjernene, og sammenliknet sin kropp med deres. Hverdagskvinnene forventet at de skulle komme tilbake til utgangsvekt like fort som kjendisene, og gjorde alt de kunne for at noe slikt skulle skje.

Kroppen gjennomgår store forandringer i en graviditet. Ikke alt går tilbake til sånn det var før man ble gravid. Dette nektet de å innse, og det fikk ulike konsekvenser. Noen begynte å trene hardt. Tidlig. Noen begynte på slankepiller, bare 3 uker etter fødselen. Andre gikk på superkjappe slankekurer, som gjorde at de hadde mistet nesten all "babyvekten", bare 5 mnd etter fødselen. Likevel var ikke dette nok.

I USA(hvor ellers!) har de nå startet et tilbud til nybakte mødre - "Mummy Makeover". Mødrene får tilbud om å ta fettsuging, stramme opp bryster og mage. Alt i én operasjon. Som varer 10 timer.
I dette svære landet vi henter så mye kulturell inspirasjon fra, legger altså nybakte mødre seg under kniven. Før babyen har rukket å bli så mye som 6 mnd, risikerer mor liv og helse for utseendet. Kirurgiske inngrep medfører alltid stor risiko for komplikasjoner - blodpropp, betennelser etc. Risikoen minsker ikke når inngrepet varer i 10 timer. Alt for å se bra ut. På klinikken i programmet, utførte de slike Mummy Makovers ca 5 ganger i måneden. La meg bare understreke at kvinnene i programmet var slanke, fine kvinner. Kronsitatet kom fra en ektemann: "Det er viktig at man trives i kroppen sin. Er det dette som skal til, er det helt greit."

Sjelen min gråter.

La oss heller rope HURRAAA for kvinnene på theshapeofamother.com! Her legger kvinner ut bilder av sine kropper etter en fødsel. Og de er fornøyde, stolte og (etter hvert) glade i kroppen sin. Som man bør være. Gravide kvinner gjennomfører kroppens største oppgave, og det skal merkes!

bidrar

2010-03-11T12:54:00.000-08:00

Jeg liker veldig godt bloggen til jentene som skriver om sine hendelser med kunder i matbutikken.
Hvis dere ikke har oppdaget den, begynn å les!
Og her kan dere lese mine bidrag, fra livet i en bokhandel.
Kos dere;)

På vei

2010-03-05T00:20:00.000-08:00

Vi er alle på vei. Et sted, en eller annen gang.
Det er særlig tydelig på en flyplass, der jeg står nå. Her er vi alle fysisk på vei et sted.
Til ferien, til kjæresten i utlandet, til vennene i en annen by, til varmen, til kulda. Til helgas samvær med mamma. Til tante, onkel, bestemor. Til den syke vennen, som man kanskje skal se for siste gang. Hjem. Til landet man egentlig kommer fra.

Men egentlig er vi alle på vei, mer eller mindre hele tida. Vi er alle på vei mot det neste minuttet, den neste timen, den neste dagen. Hvis vi er så heldige å få det.

Da dine timer stoppet, stoppet ikke min verden. Den raste ikke sammen. Livet gikk ikke i grus.
Men det ble så mye tommere. Og fattigere.
Du har det bra nå også. Jeg vet du fant igjen din store kjærlighet. Er glad for det.
Hils da, bestemor. Jeg savner dere.

And the cookiemonster has left the building.

Nynorsk in my heart

2010-03-02T14:59:00.000-08:00

Jeg tror jammen meg jeg skal prøve å begynne å skrive nynorsk igjen.
Jeg liker nynorsk. Virkelig. Det er så fint. God rytme, god klang i språket.
Man kan si ting på en finere måte på nynorsk enn på bokmål. Alt blir så vakkert.
Eller, det vakre blir vakrere på nynorsk. Og det triste blir tristere. Nynorsk er et mer følsomt språk.
Og så har man så mange fine ord, gode, koselig ord.
Fridom. Kjærleik. Glede(uten d). Kvifor. Kjensle. Einsemd. Nokon og nokre. Inga. Lærarar. Vêre (med tak på). Me. Hugleik(finnes det enda?).

Jeg vil bare...

2010-03-01T12:00:00.000-08:00

Jeg vil bare at alt skal være fint, alt skal være greit, alt det teite skal være over. Jeg vil bare ikke være trøtt og tankefull og energiløs.

Jeg vil bare være ferdige med eksamen, nå mine mål for våren.

Jeg vil bare at snøen snart skal forsvinne. At jeg igjen skal kjenne den bare asfalten under ballerinaskoene, at jeg igjen skal kjenne vinden i håret, at det igjen skal være fullt av blomster og dugg og mygg og hundebæsj i parken. At grillosen og trommelyden og ølboksene skal ligge tett, etter alle folkene som har vært der.

"...gonna leave this world for a while...."

Ære være gutta!

2010-02-24T11:07:00.000-08:00

Det er mye jeg lurer på her i verden. En ting er hvorfor jeg kjenner så mange single gutter, i forhold til single jenter. Det skjønner jeg ikke.
Jeg har en middels stor vennekrets. Tar jeg med bekjente også, er det relativt mange mennesker jeg baserer mine uttalelser på. Mange av disse menneskene er (av en eller annen grunn) gutter. Totalt sett har jeg altså flere guttevenner enn jentevenner. Og løst anslått er 80% av gutta single (mot kanskje 5% av jentene). For meg er dette totalt uforståelig.

Herved benytter jeg anledningen til å slå et slag for mine kjære kompiser.
Samtlige er smarte, intelligente, morsomme, snille, koselige, sterke og barske menn. Disse er gutter man kan tulle med, slåss med, diskutere med, snakke alvorlig med, snakke om følelser med. Gi hvem som helst av dem et skrujern og en rull m gaffa, og de kan fikse det meste. De er altså både Mannemann og myk mann, slik vi tydeligvis vil ha dem for tida. Noen av dem trener mye og/eller er glad i sport. Noen er veldig musikalske og/eller glad i musikk. Noen er glad i å lage mat, noen liker lange turer, noen er veldig huslige, noen er engasjert i ulike aktiviteter, og noen er glad i hjemmekos. Noen av dem kombinerer også flere av disse kvalitetene.Dessuten er de goodlooking! Kjekke folk altså. Noen er mørke, noen er lyse, og de ligger stort sett rundt gjennomsnittshøyden for norske menn. Så her skulle det være noe for enhver smak. At alt dette ikke er nok til å friste enhver jente, er for meg en gåte.

Så jenter; hiv dere på! Her er det mange å velge mellom, og mange å bli glad i!;)

Hvorfor...

2010-02-23T07:18:00.000-08:00

Når jeg kommer til Sørlandet skjer det noe rart.
Plutselig spør damer meg om jeg er "i omstendeligheta".
Kvinner, gjerne i 50-årene, kan finne på å legge hånda på magen min, og spør om jeg har en liten der inne.
Og som regel er dette kvinner som er mer eller mindre ukjente for meg. Kvinner som ikke ville vært de første til å få vite noe, om noe slikt skulle skje. Og som heller ikke har noe med saken å gjøre.
Folk tenker sikkert dette i Storbyen også, men de sier det hvertfall ikke til meg.
Greit! I'm fat, and I know it. Where's my freekin' cookie?!?

Kjære Petter Northug!

2010-02-22T13:03:00.000-08:00

Jeg heier på deg uansett!
Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil snakke med folk bestandig. Og det synes jeg er helt greit. Jeg har nemlig ikke noe behov for å høre at du enten
a) sutrer og klager over andre, hva de(feks smørere, konkurrenter, publikum) gjorde feil, som skadet deg
b) lager unnskyldninger for hvorfor ting ikke gikk som det skulle
c) sutrer og klager over deg selv,og er alt for sint og sur på deg selv

Jeg syns journalistene heller skal ta en ekstra runde med seg selv, og tenke seg hvordan de ville likt å ha en stor blå mikrofon rett opp i trynet hver dag etter jobb. Hver dag, uansett form og humør. Selv om du har verdens verste dag, alt har gått feil, så står det en fjomp med kamera og mikrofon i det du avslutter arbeidsdagen og bare vil komme deg hjemhjemhjem. Hva føler du nå?

Kjære Northug, du og jeg er fortsatt relativt unge. Vi har fortsatt en del av følelsene utenpå huden. De vises veldig lett. Kanskje lærer man å stappe følelsene inn, å beherske seg. Eller Petter, er du kanskje sånn som meg, følelsene vises nesten uansett hva man gjør. Og da syns jeg det er helt greit. Veldig greit. Du beskytter deg selv, og du beskytter oss. Vi trenger ikke å høre alt du egentlig ikke vil si.

Stå på Petter Northug! Heia Mosvika!

Helga som ikke var

2010-02-15T10:38:00.000-08:00

Helga som var (ja, da det var mors- allehjerters,- fastelavens- og alt-på-en-gang-dag), ble ikke som den skulle blitt. For da skulle de fire relativt fantastiske jentene fra det blide sørlandet komme inn til tigerstaden, og gjøre denne nydelige gjengen komplett:

Vi skulle skravle, spise, henge, slappe av, kose oss, være sammen, være glade, kosekosekose. Alt lå til rette for en veldig koselig og gøy helg, sammen med mange gode venner. Men fredag kveld ble det klart at helga ikke skulle bli som planlagt. Sykdom stopper av og til alt som er gøy, så også denne gang. Og det kjipeste er at fordi to av disse vakre jentene er gravide, kan det fort bli en stund til neste gang vi alle kan samles her inne...

Dermed hadde jeg plutselig en hel helg, tom for planer. Vi kunne ikke helt gi slipp på "jentehelga", så lørdagen ble cafédag.

Søndagen (ja, da det var mors- allehjerters,- fastelavns- og alt-på-en-gang-dag), ble det hverken hjertekaker eller fastelavnsboller her i huset. Men det ble kjæreste, amerikansk tv-serie og amerikanske sitron-valmuefrø-muffins. Inspirert av Starbucks. In my heart! Jeg eg klar for neste gang, jenter!

OL har begynt

2010-02-14T02:36:00.000-08:00

OL er i gang! OL er veldig stor stas synes jeg, først og fremst vinter-OL.
Kjenner at det blir mye TV på meg de neste to ukene. For OL lyser virkelig opp disse to ukene av februar.
Med hopp, skiskyting og kunstløp. Aking, bob, utfor. Ole Einar Bjørndalen, Petter Northug og Anders Jakobsen. Ojojoj, som jeg gleder meg!

Og når det er ferdig, da er det mars! og vår! Ikke lenge igjen folkens!

en helt vanlig torsdag

2010-02-11T13:28:00.000-08:00

I dag har jeg bare lyst til å klage. Og det har vært litt sånn de siste dagene.
Så da lar jeg vær.
Tror jeg heller får noe positivt å skrive i morra. Ja.
I morra blir en bra dag!

Kjære narkoman

2010-02-06T13:21:00.000-08:00

Eg ser deg.
Eg ser deg, når eg går forbi deg to ganga om dagen, på vei til og fra jobb.
Eg ser deg, der du står midt i flokken med likestilte, utafor t-banen.
Eg ser deg der du står i litt for slitte, litt for gamle og alt for kalde klær.
Eg ser at du e et menneske som meg, tross alt. Et menneske, med ett, to, tre, mange store problema.
Eg ser at alt du vil, e å ha det bra. Det du vil akkurat no, e å vær uthvilt, varm, mett. Og ha godfølelsen.
Eg ser at du vil takle livet. Og aller helst vil du klar det sjøl. With a little help from a friend. Kanskje.

Likevel bli eg først og fremst redd deg, der du står. Eg bøy nakken, unngår å møt blikket ditt, går litt ekstra fort for ikkje å bli sett. Redd for at akkurat du ska få øye på meg, og prøv å ta kontakt med meg. For eg veit ikkje korsen eg ska fohold meg til deg. Og eg veit ikkje om du e sint, blid, psykotisk, ovenpå, angstfull, voldelig, fornøyd. Eg veit ikkje kem du e.

Eg kan ikkje hjelp deg. Eg har meir penga enn deg, men likevel ikkje nok. Og eg veit ikkje om eg vil hjelp deg med det du helst vil ha. Eg e så liten. Du e stor og sterk, probleman dine òg. Kanskje du ikkje vil ha hjelp heller?

Eg festa blikket i bakken i det eg går forbi deg. Skamfull for at eg ikkje tør å sjå deg, for at eg ikkje tør å gje deg en kaffe en gang. Skamfull for at medmenneskeligheten min har svikta.
Eg håpa eg tør å sjå deg i øyan en dag. Og eg håpa så inderlig at du får det godt.
Hjertet mitt gråter for deg.

Vennlig hilsen
en venn

Dager

2010-02-04T13:14:00.000-08:00

Det kommer plutselig.
Smell. Knus. Piiiiiiiiip. Høyfrekvent. Stille. Sakte film, som på kino.
Snurrer rundt. Hundreogåtti grader.

Snart, snart. Snart er det ute av hjernen. Snart forsvinner bildene. Lyst og mørkt om hverandre.
Snart har snøfnuggene lagt seg til rette på bunnen av kula.
Snart, snart er hjernen opptatt av tall og formler - skrukkete hud, bleier og løft.

Enn så lenge. Piiiip. Og sakte film.

Søndag 31.01.10

2010-02-01T13:53:00.000-08:00

Dagen begynte så bra.
God tid. Kaffebrennerietkaffe og A-magasinet mens jeg venta på t-banen.
Gode utsikter til en fortreffelig og hyggelig søndag sammen med fine, fine mennesker. Venner.
Og biltur til Larvik. Med tre vakre mennesker.

På Drammensbrua skulle vi bytte fil for å unngå de som presset bak. Vi mista da kontrollen på bilen. Den begynte å pendle. Vi smalt venstre bakhjørne inn i betongen, for så å pendle videre, skli 180 grader rundt og stoppe. På enden av akselerasjonsfeltet, ute av veien for trafikken. Ingen andre biler ble truffet. Heldigvis. Og takk Gud.

Når bilen stoppet, valgte vi alle forskjellige taktikker for å løse problemet. Én fikk sjokk, én leita etter refleksvesten og én tok vare på den som gikk i sjokk. Felles var at vi ikke klarte å tenke ut hva vi skulle gjøre, og hvem eller hva vi skulle ringe til. Jeg begynte å finne ut hvem vi skulle ringe. Jeg syntes ikke uhellet var alvorlig nok til å ringe nødnumrene. Derfor ringte jeg min gode venn, Ambulansesjåføren. Etter å ha kartlagt våre skader(som jeg fremstilte som lite alvorlige), sa han at jeg skulle ringe Politiet. En god idé ingen av oss hadde tenkt på. Og Onkel Politi kom med to kjekke representanter og ordna opp for oss. Hurra!
Etter 2 timer på legevakta og 5,5 timer på gangen på Drammen sykehus var utfallet klart; to hjernerystelser og en nakkestrekk. Samt litt av Skrekken. Men bare litt. Igjen; takk Gud!

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg har nå lært hva vi burde tenkt på og gjort.Uansett hvordan ulykken ser ut, er det noen punkter man skal gjennom. Så kjære venn, husk dette!

ring politiet.Uansett.
så lenge noen har slått seg, ring ambulanse! Vi skulle ha gjort det, vi var ikke i stand til selv å vurdere skadene. Ingen er det i slike situasjoner.
Sett ut varselstrekant. Husk refleksvest!

Ellers kan det være lurt å ta en oppfriskning, sjekk ut NAFs råd her.

Og husk; Kjør forsiktig, særlig på sleipt vinterføre.

Tre reisekamerater på sykehuset.
Takk for dagen!
Godt vi hadde hverandre:)

Gud og slikt

2010-01-27T03:49:00.000-08:00

Jeg sier av og til stygge ord når jeg blir sint. Veldig stygge og veldig sint.
Jeg drikker av og til litt alkohol.
Jeg bodde sammen med kjæresten min før vi gifta oss.
Jeg skjønner ikke alt som står i Bibelen, og gidder egentlig ikke å prøve heller. Noe der er uforklarlig.
Jeg leser ikke så mye i Bibelen.
Jeg ber ikke hver dag. Kanskje ikke annenhver heller.
Jeg går ikke i kirka hver søndag, men kanskje hver fjerde.
Jeg står ikke på gata og spør om du vil bli kjent med Jesus.
Jeg spør ikke engang mine venner om de vil bli kjent med Jesus.

Men jeg tror på en Gud som er som en pappa. Jeg tror at han skapte meg fordi det virka som en kul idé.
Jeg tror at jeg har verdens kuleste storebror, som bana veien hos fader'n, sånn at han ikke skal bry seg så hardt om alt det gale jeg gjør. Det er som kjent storesøsken som har det vanskeligst med å myke opp foreldre.
Jeg tror at jeg bestandig har noen å stole på, og som bestandig tar vare på meg, bedre enn noen andre klarer. Jeg tror at jeg kommer til et bedre sted når jeg dør. Et drømmested. Fordi de to storegutta har fiksa det sånn. Ikke "because I'm worth it". Eller kanskje nettopp derfor.

Holder ikke det da?

Have you seen my cookie?

2010-01-25T05:56:00.000-08:00

Trengtes en oppdatering her. Igjen.
Kommer til å skrive oftere nå, har bestemt meg for det.
Skal skrive om det vanlige. Hverdag. Tanker. Studievalg. Veien dit. Og kaker.

Livets lyspunkt

2009-11-16T13:12:00.000-08:00

Hurra for fantastisk, trygg, god, fin familie
Hurra for gode, fine venna
Hurra for venners glede og lykke
Hurra for kjekk ektemann

Hurra for helg på en hverdag
Hurra for den første snøen som lyste opp
Hurra for starten på skiskytingsesongen
Hurra for desember, som ikkje er langt unna
Hurra for advent - den koselige, lysmørke ventetida
Hurra for Bergenstur i desember
Hurra...

Livet e ganske rart

2009-10-19T06:00:00.000-07:00

Disse tre meldingan tikka inn på samme dag:

- ei venninne e gravid (Hurra!)
- ei anna e forlova (Hurra igjen!)
- ei tredje venninne sendte melding om et tragisk dødsfall

Så forskjellige situasjona, så forskjellige omstendigheta, så forskjellige liv. Og alt foregår rett rundt meg. Tenk så forskjell det e på livan til oss alle, sjøl om det e snakk om nære venna eller familie. Hm.

Advent

2009-05-27T11:45:00.000-07:00

Advent er et ord vi forbinder med tiden før jul. En koselig tid.
Men akkurat i år har jeg en aldri så liten adventstid før sommeren. Det er ikke først og fremst kosefaktoren som indikerer adventstid nå, men heller ventinga. For jeg venter i år. Venter på så mye. Venter på at mitt nye tantebarn blir født. Venter på at noen jeg er glad i skal ringe. Venter på at eksamen er over. Venter på at sommerferien begynner. Venter på å flytte ut. Venter på å finne leilighet. Venter på å begynne på nytt. Venter på å disponere fritt min egen tid. Venter på å dra hjem for sommeren. Venter på fridager i Oslo, før jeg drar hjem. Venter på å dra til Trondheim. Venter på å få besøke en venn jeg ikke har sett på lenge.
Engstelig venting. Tålmodig venting. Utålmodig venting. God venting. Mest god.

Ulempen med denne "adventstida" er at det er ikke alt jeg kan telle ned dagene til. Det er de tingene som plutselig kan skje som er verst å vente på...

Gjerstad

2009-05-20T07:56:00.000-07:00

Forrige helg var jeg og min kjære mann i Gjerstad for å feire de store begivenhetene. Da slo det meg at jeg egentlig liker Gjerstad ganske godt. Og jeg liker den vakre bygd bare bedre og bedre. Dette blogginnlegget er derfor viet til en aldri så liten hyllest til Gjerstad. Nå er det sikkert mange som lurer på hva som er så bra med Gjerstad! Men bare se her:

Gjerstad er ei bygd på landet. (men er likevel nært E-18, som tar deg rett til storby og/eller det store utland)
Ergo#1: masse plass, masse gress, trær, blomster, vann, fjell, skog, kort sagt: masse fin natur, særlig på denne tida av året.
Ergo#2: mange mennesker som man kjenner. Man sier stort sett hei til de fleste.
Gjersdølinger skroller. (altså slår av en prat, gjerne med kaffekoppen i handa)
Gjersdølinger kjenner som sagt de fleste. Og er det noen de ikke kjenner, skroller de gjerne litt med de nye. Veldig gjerne! Man kan jo risikere å få nye venner! Eller bare få noen hyggelige minutter i livet. Resultat: Som "utlending" føler man seg veldig velkommen i Gjerstad.
Gjersdølinger har litt samme lynne som nordlendinger. Men de er som regel ikke fullt så rappkjefta og høyrøsta. En fordel vil kanskje mange si. Smak og behag.
Gjersdølinger har god sans for både god mat og for god humor. En utmerket kombinasjon. Som regel har de en god kommentar på lur, eller en god historie. Gjerne servert med "noko attåt" om det skulle falle seg slik.
Gjerstad har (tross sin beskjedne størrelse) mange fritidsaktiviteter: fotball, korps, orientering, langrenn, skiskyting(tror jeg), hopp, kulturskole, ungdomsklubb/-arbeid.
Gjerstad har sin egen ungdomshelg.
Gjerstad har hotell, Lyngrillen, Cinderella, egen reptilpark, togstasjon, ekspressbusstopp, lysløype, bibliotek, to kirker, flyktningemottak, eldresenter, kunstgressbane, gressbane, metallrockefestival
Gjerstad lager god, koselig, ordentlig 17. mai. Og 16. mai-kamp!Heia de blå! (Gjerstad vant 2-1 over Risør-Hurra!) Alle bildene er hentet fra Aust-Agder Blads nettside.

For å nevne noe...

Dagens siste bilde er et illustrasjonsbilde fra Reptilparken her i Oslo. Kanskje får de sånn slange i Gjerstad? Og neida, jeg er IKKE redd for slanger!

Syng!

2009-05-11T07:54:00.001-07:00

Har gjenoppdaga en sang som va ganske populær for et par år sida. Fant den på en brennecd i bilen heime. Lika teksten så godt, fordi den beskriv litt sånn som eg tenka. En ordentlig oppmuntringssang:)

Syng som om det er det siste du gjør
Syng som om du skulle dø i morra
Syng fordi det er det eneste du kan
Når alle ting blør

Det er så mye vi ønsker å vite
Vi prøver å skimte et mønster i livet
En mening så vi pønsker og søker videre
Forsøker forgjeves vi skjønner fint lite
Vi lever en gang i følge det jeg tror på
Det er hva man putter i dette livet alt beror på
Oppgaven aleine kan fort bli for stor så
Vi får et behov for noe trygt å tro på
Vi søker i dop og den hellige boka
Vi søker fra sofaen i tv-en vi glor på
Noen tar ut forskudd på den skjebnen vi har
Kanskje er det først da vi får et endelig svar
Når dagen kommer den dagen jeg drar
Den dagen jeg tar mitt siste åndedrag
Da skal jeg smile som det siste jeg gjør
For jeg skal nyte dette livet til sekundet jeg dør

("Syng" av Klovner i Kamp feat. Odd Nordstoga)

Ut på tur

2009-05-04T02:29:00.000-07:00

...igjen!

Eg va så heldig at eg fekk lov til å vær med 10.klasse ved Sunde skole i Gjerstad på Polen-turen deres. Hurra! Så, i løpet av 8 daga fekk eg lov til å bli meir eller mindre kjent med 40 fantastiske menneska, og del noen veldig gode opplevelsa med de!

Seint i seng, tidlig opp...

Hovedpostan på programmet va besøk i Auschwitz I og II Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück. Sterke opplevelsa, og heilt ufattelig! Eg klar ikkje å skjønn ka som har foregått, hverken med menneskan der, eller i hjernen til de som styrte. Alt va berre ufattelig, rett og slett.

I tillegg besøkt vi saltgruvan i Krakow, Tropical Islands, og vi hadd fritid i Berlin og Krakow - to fantastisk fine bya! Og ikkje minst; vi fekk en forsmak på sommeren. Da e Åshild glad:) Den einaste nedturen med turen, va at den va over så fort. Tusen takk for en flott tur!

(Meir bilda kjem når eg har en kjappar pc...)

APRIL!

2009-04-15T10:04:00.000-07:00

Endelig e den her! Yndlingsmåneden min. Måneden som sei at endelig e det ordentlig vår, uten tvil. Måneden med meir sol, lengre daga, tørr asfalt, krokus, hestehov, hvitveis, tulipana og påskelilja. Måneden der eg i år skal på Polen-tur med 10.klasse. Måneden med min bursdag - alltid en höjdare, eller hur? Eg lika bursdag. Da kan man bestem litt ekstra ka man vil gjær(sjøl om man må samkjør litt med tvillingen). Og eg lika bursdag, sjøl om det ikkje bestandig føles ut som eg har bursdag. I går feks hadd eg ikje ordentlig bursdagsfølelse, men en veldig,veldig fin dag for det!:)

Latterlig at det sku gå halvveis i måneden før eg fekk blogga. Men eg hadd så og sei internett-ferie i påska. Deilig!:) Og no ska eg egentlig skriv ferdig årets siste oppgave(før eksamen)(hurra!), men da bli som kjent internett masse meir interessant...

Tehagejentan

Eg lovt tidligar litt bilda fra Bangladesh - og det passa særlig bra no når det va Bangladeshisk nyttår i går - Jepp, riktig, på min bursdag! Hurra for meg og hurra for Bangladesh!:)
Og hvis du vil sjå fleir bilda får du heller ta deg en tur på besøk til oss!
Krispy Creme - moment!

Armband-himmelen

Gutta vårres;)

Litt om musikk

2009-03-31T08:39:00.000-07:00

Lest nokka artig i A-magasinet som kom på fredag. Nemlig at når musikere spiller sammen, synkroniseres hjernan deres - ikke bare instrumentan. Man veit ikkje om den kollektive hjernerytmen e et resultat av, eller ein forutsetning for, den musikalske samklangen. Kult, hæ?

Dessuten såg eg på "Tangerudbakken borettslag" i går. Der va det ei som sang og spilte piano. Ho sa: "musikken er viktig. Når jeg er sint fir noe, eller lei meg, går jeg og spiller eller synger litt. Da blir alt bra."

Det snør...

2009-03-27T02:49:00.001-07:00

igjen!
Først tenkt eg: NeineineineineineineineineineiNEI! men så slo det meg;
- det her e kanskje min siste sjanse til å gå med den gode vinterkåpa mi for i år
- eg kan gå med vinterskoan mine ein dag til
- d e litt lettar å kle på seg så man ikkje frys heile dagen, for no e d ein ting som gjeld; ull, ull, ull (i motsetning til de forræderiske vårdagan, der man enten e for kald eller for varm, gjerne i løpet av samme dag)
- eg slepp å sjå berre på den ekle, råtne, svarte bysnøen - no e det litt meir kvitt og koselig!

men eg håpa det ikkje vara lenge den gangen her, de varme vårdagan e fortsatt de beste...

merka forresten at no kjem det snart en oppdatering fra Bangladesh her - har fått tak i bildan...

nei, no må eg vel begynn med det eg egentlig ska i dag; skriv oppgave i sjelesorg...

Hyttetur og sånt

2009-03-23T11:55:00.000-07:00

en finfin hyttetur skal man ikkje kims av. Men eg har ingen bilda, så får heller berre lag et bilde med hjelp av 20 ord: fantastiske folk, flott hytta, snø, sol, solvegg, bålgrilla pølsa, kvikklunsj, godteri, takkestekte lappa, lite søvn, masse fjas, god stemning, kos!

man skal heller ikkje kims av en god dag. En dag da masse fiksa seg. For idag fekk eg endelig pengan fra skola, og fekk vessta at vi har fri fra 24. april. Dermed kan eg endelig vær så sikker som eg kan bli på at om nøyaktig eg måned fær eg til Polen med 10.klasse på Gjerstad skole - hurra!
Dessuten har eg berre 1 måned undervisning igjen før eg endelig e ferdig på Staffeldts, og det e avbrutt av påskeferien. Hurra!

Godteriran i Tromsø....

2009-03-08T12:15:00.000-07:00

... og her va vi i går!

kjøpt sjokolade med moltefyll...;)

Dagens lunsj

2009-02-23T05:10:00.000-08:00

... va så fin at den fortjen et eget innlegg.

snø
sol inn vinduet
aleina i huset
en nydelig Kari Bremnes-sang på anlegget
fersk brødskiva med molta fra Selsøyvika

Meir treng ikkje eg for å vær glad...

Gladnyhet

2008-12-04T14:21:00.000-08:00

Har strengt tatt lurar ting å bruk tida mi på akkurat no enn å les nettavis, men den her saken fra Dagbladet fortjen ett lite blogginnlegg. Tenk så kult!:) (lim inn artikelen siden linka plutselig kan dø)

Fikk igjen lommeboka etter 40 år

I GOD STAND: Lommeboka inneholdt sju øre og Ellens medlemskort, legitimasjon, bilder og trikkebilletter. Ingen vet hvor lenge den har ligget bak et toalett på Symra kino.
Foto: PÅL NORDSETH/DAGBLADET.NO

(Dagbladet.no): En vårdag i 1969 var den den gang tretten år gamle Ellen Bjærknes på Symra kino og så «Vi på Saltkråkan». I løpet av kinoturen mistet hun lommeboka si.

Forrige mandag ble Bjærknes (53) oppringt av entrepenørfirmaet Veolia, som i disse dager totalrehabiliterer den gamle kinoen på Lambertseter i Oslo.

Under demontering av det gamle toalettet på kinoen, fant rivingsarbeider Artur Szpakowski (25) den 40 år gamle skinnlommeboka - i perfekt stand.

- Det er jo helt utrolig. Her er gamle trikkebilletter, bilder av meg og klassekameratene mine, medlemskort i Oslo turnforening og Dyrebeskyttelsen, sier Ellen Bjærknes.

- Hadde aldri trodd den var så gammel
Utrolig? Like fullt sant. Vi besøker byggeplassen der det åpner nytt kjøpesenter, T-banestasjon, bibliotek og kino høsten 2010, og treffer Szpakowski.

- Her, bak toalettet på herretoalettet, fant jeg lommeboka. Jeg skjønte straks at dette var noe som kunne ha verdi for eieren, så jeg ga den til sjefen min. Men jeg hadde aldri trodd at den var så gammel, sier den polske rivningsarbeideren.

Lommeboka prydes av navn på sekstitallsidoler som Beatles, Julie Andrews, Kirsti Sparboe og Wenche Myhre. For Ellen Bjærknes var den nøkkelen som låste opp et vell av ungdomsminner.

Husker hun mistet bildene
- Jeg kan ikke huske at jeg mistet lommeboka mi, men jeg husker at jeg mistet passbilder av alle vennene mine. Det må ha vært mer traumatisk enn tapet av selve lommeboka, sier Ellen Bjærknes, som Veolias anleggsleder Håkon Linge enkelt sporet opp ved hjelp av telefonkatalogen.

Det er dateringen på medlemskortene som gjør at vi kan slå fast hvilket halvår lommeboka må ha blitt mistet. Og dermed vet også Ellen hvilken film hun så.

- Å gå på kino var ikke noe man gjorde hver uke i 1968. Det var sånt man unnet seg kanskje to ganger i året, sier Ellen, som vokste opp på Manglerud og i dag er bosatt på Kolbotn og arbeider som fysioterapeut.

Fant russekortet til Carsten O. Five
Det var ikke de store pengesummene i lommeboka - sju øre i gamle, grønnirrede mynter - noe som gir Bjærknes teorien om at den kan ha blitt slengt bak guttetoalettet av en lommetyv som først fjernet mesteparten av de omsettbare verdiene.

- Jeg kan i hvert fall ikke huske at jeg noen gang var inne på herretoalettet på Symra som 13-åring, sier Bjærknes lattermildt.

Og blant de mer kuriøse funnene i lommeboka, var russekortet til en ung mann som siden er blitt redaktør og rikskjent økonomiekspert - Carsten O. Five.

- Jeg kan aldri huske at jeg traff ham, men det var jo stas å få russekort av eldre gutter, sier hun.

- Fives motto på russekortet er «Evig eies bare det tapte». Det må jo være moralen i denne historien, sier hun.

Bangladesh it is!

2008-11-05T08:58:00.000-08:00

Har i dag bestilt flybillett til Bangladesh! 3. - 26. januar ska eg befinn meg i det landet, på praksis. Sammen med Maria og Kristina ska eg bl.a. ha korseminar, besøk landsby, besøk storby, besøk barnehjem og sjå ganske masse av landet. Trur det blir storsvært! Eg visst overraskandes lite om det her landet, og d gjer kanskje du òg. Så her kjem litt fakta:

Plassering: mellom India og Burma
Areal: 144 000 (Norge: 323 802)
Befolkning: 153 546 896
Befolkningstetthet: 1066.3/km² (Norge har 14,73)

Landet er et av verdens fattigste, og er rangert som verdens 140. beste land å bo i.

Det e altå under 2 mnd t eg reis t Bangladesh, og før d ska eg som kjent til Thailand med min kjære(ingen ska sei at eg får reist for lite...). Nærmere bestemt til øya Koh Ngai. Der ser det sånn ut:
Love it Baby!

Say no more....

2008-06-04T01:12:00.000-07:00

17.mai?

2008-05-18T14:18:00.000-07:00

den store, koselige, allmenne festdagen va her, og va plutselig over! Men det e kanskje ikkje så rart, når dagen va innhylla av eksamenståka. Tenkt berre å skryt litt av meg sjøl her no, for i dag har eg jobba ca 14 tima med min kjære eksamen i musikkhistorie. Og eg har blitt ca ferdig!:) Så, hvis det e nokka du lura på om futurismen, eller fremveksten av den elektroniske musikken - spør i vei!:)

så ska det nevnes at dagen i går va veldig koselig! Med fellesfrokost(les: lunsj) inkludert Silje, med barnetog på storskjerm, barne-TV-mimring fra YouTube(anbefales!), monopol, rømmegrøt, kake, snacks og film. Avslutta med en tur til Frognerparken med min aller kjæreste, han som blir min mann om mindre enn 6 vekka!:)

Sian været på 17.mai ikkje va nokka å skryt av i år, sleng eg på et illustrasjonsbilde fra i fjor. I år va d inne, dyne, tøfla og ullpledd som gjaldt. Hipp Hipp Hurraaaaaa!:)

Heder og ære!

2008-04-17T02:11:00.000-07:00

På grunn av menneskelig svikt, kom eg i skade for å utelat to viktige personer i min omtale av påska: min nesten-svoger, og nesten-svigerinne, Jørgen og Elisabeth! Så, her kjem en egen post tilegna de to. Og det er fullt på sin plass. Sjøl om eg ikkje lika uttrykket: de fortjen det!

Jørgen e ein av de snilleste guttan eg veit om. Han tar vare på de han e glad i, og gjør gjerne en tjeneste eller to, hvis det kan glede ditt hjerte. Jørgen e dessuten full av tøys og tull, og e fin å lekeslåss med. Unntatt når han har skada fingran sine. Stakkars.

Elisabeth e ein godklump:) Ho e snill som dagen e lang, og passa godt på sin kjære Jørgen og ellers andre på sin vei. Ho flira stadig vekk, og hvis du ikkje passa deg, kan du fort bli smitta av latteren hennes! Samtidig veit ho ka ho vil, og sett i kommunestyret i Gjerstad - som tidenes yngste formannskapsrepresentant. Slå den!

Til sammen e de her toan, to menneska det e umulig å ikkje bli glad av og i. Eg e glad for, og stolt av, å bli i familie med de her! Så, æres den som æres bør: Heder og ære til Jørgen og Elisabeth!

Beretningen om påsken 2008

2008-04-01T02:47:00.000-07:00

Påske, eg lika det. I år betydd d å vær heime hos mamma og pappa på Songe, i lag med stort sett resten av familien. Va jo littegrann i Gjerstad òg, før de stakk av til Bergen. Så på Songe brukt vi dagan til å slapp av, gjer ingenting - virkelig ingenting. Min kjære storebror Paul kom med heile sin familie på tirsdagen. Da va vi masse ute i finværet, det va skikkelig vårvarmt og sol. Krokusen og snøklokkan kikka fram overalt. Eg lika våren!

Vi va også nede på brygga og kasta stein i vatnet...

...skjøt med luftgevær i hagen...

...og grilla pølsa ute!:)
Det va full fart, liv og røre med ungan i huset, og nesten heile familien. Veldig koselig!
Men ka skjedd? Det blei store forandringa, så og sei fra den eine dagen til det neste. For det her va det vi våkna opp til på langfredag:

60 cm snø! 60 cm!!! På Songe va det ingen som brøyta, så heile bygda va rett og slett innesnødd! Folk kom seg ikkje på Gudstjeneste, så den blei nesten avlyst. Det kom til slutt 14 stykker til sammen(inkludert pastoren). Noen hadd gått på føttern, andre på ski og ein hadd tatt traktoren fatt. Hverken IT-ansvarlige eller organisten kom seg fram, så det blei visst ei noe forenkla, men veldig koselig og bra gudstjeneste. (Pastorfamilien hadd fått beskjed om at den va avlyst, så de satt heime og spist brunsj;) Unntatt overhodet sjølsagt)

Det såg litt lysar ut på påskeaften, men på kvelden blei det kaldt! Heilt ned i 12 - 15 minus. Brrrr...
Heldigvis va det ikkje så mykje snø eller så kaldt når vi kom t Oslo igjen, ikkje så veldig kaldt heller. No vil eg ha våååår! Og med 1. april i dag, nærma det seg voldsomt. Hurra!:)

Hail Lassie!

2008-03-12T03:57:00.000-07:00

Nei, ikkje hunden Lassie. For det her innlegget e dedikert til Haile Gebrselassie. Berre på grunn av at han har et av de kuleste navnan eg har nånn gang hørt! Og det hjelp jo at han e en utrulig god langdistanseløper. Korte fakta:

Fra Etiopia
Springer langdistansa, mellom 1500 m og maraton
Har satt 25 nye verdensrekorda
Har vunnet MASSE i OL og VM

Så: Haile Gebrselassie!

Ska eeegentlig...

2008-03-07T03:40:00.000-08:00

Her sett eg da, på senga mi en fredag formiddag. Og gjer ingenting. Absolutt INGEN verdens ting. Eeegentlig ska eg vask badet, egentlig ska eg øv på sang og piano, egentlig ska eg ta noen telefona for jobb, egentlig ska eg begynn på semesteroppgave, egentlig ska eg gå å dusj, så eg rekk skola om en time, egentlig ska eg gå å spis. Men så sett eg her da. Og det e i grunn ganske deilig. Å ha en sånn dassedag, der eg ikkje gjer nokka av det eg eeeegentlig ska gjer, før eg må. Så det trur eg eg ska fortsett med litt til. Heilt t eg faktisk må spis, og vask badet. For det ska eg klar å gjer i dag:)

Ting som gleder mitt hjerte

2008-02-21T05:34:00.000-08:00

(bortsett fra alle mennesker i mitt liv;) ting som gjør meg glad, i tilfeldig rekkefølge:

musikk
bake kake
slengbukser
ferie
sol
varme på utsida av huset (sjøl når det eeegentlig ska vær to meter snø!)
en sølepytt i ny og ne
London-tur med tvillingsøster
hyttetur med venna
70-tallet
is

Praksisuka e fint...

2008-02-11T03:34:00.000-08:00

... fordi man kan bruk de til så masse rart! Særlig hvis man har praksis gjennom heile året. For da har man to vekka i begynnelsen av februar, som man kan bruke til ka en vil. For eksempel kan man vær litt heime hos mamma og pappa, ein kan dasse rundt i oslo med de man e glad i, sjå på livet og gjer ingenting, man kan studer litt(hvis man føla det trengs...eller helst uansett;). Akkurat det her har eg gjort! (Unntatt studeringa, den ska eg ta i morra) For det beste her i livet e å bruk tid på de man e glad i, masse tid. Tid til å gå tur, heng rundt, sleng seg på sofaen, snakk i lag om alt mulig, diskuter litt kanskje, spis i lag, flir masse, tull masse... mmmm, eg lika det!:) så det her har vært ei finfin vekka, med ei flotters helg på slutten! Takk og all ære til alle dåkk eg har vært i lag med!:)

GRATULERER MED DAGEN!!!!

2007-05-09T05:38:00.000-07:00

Sånn, midt i eksamenstida, har du tenkt over kor heldig du egentlig e?
Akkurat du...

...våkna opp sprell levende til nok en dag! (Gud gav deg en ny dag...)
...bor i verdens rikaste og beste land å bo i! (Jadda, du e faktisk ein av verdens rikeste studenta..)
...har mulighet til å gjer ka du vil med livet ditt!
...e perfekt! (du e skapt av Gud)
...har minst en som elska deg over alt på jord! (jepp, Gud)
...har verdens beste venn, som alltid e der - UANSETT! (jadda, fortsatt Gud)
...har verdens sterkeste og største storebror! (Jesus den her gangen)
...har en som alltid passa på deg! (igjen, Gud..Og en engel!:)

jaaaaa!!!

2007-04-27T03:31:00.000-07:00

FÅ med deg årets siste huskonsert fra MML1! D bli knallbra! Eg kan røp at d hemmelige programmet innehold alt fra opera t grand prix - kort sagt: det meste! Gå ikkje glipp av d, du får en festkveld uten like! HEILT gratis!:)

Altså: Onsdag 2. mai, kl. 19.00 - på høyskolen i Staffeldtsgate:)

Ode til kamelen...

2007-04-12T11:55:00.000-07:00

Kamelen er et artig dyr
det loffer rundt,
men tiden flyr!
vugg og vagg, og hit og dit,
en kamelrygg er ikke noe skjit!

Stiv og støl det blir man jo,
ikke lett å gå på do!
Opp og ned, det tar sin tid,
kamelen gjør seg veldig flid...

(Forresten, Takk til John-Petter Karlsen for nydelig bilde!)

Igjen...SHALOM! SALAM! (and love..)

2007-04-07T09:08:00.000-07:00

Jepp, fortsatt i the holy land! Kom nettopp tilbake til Jerusalem fra Jordan. Endelig dusj(etter 4 netter), og do med vann... I gaar sa vi ha det til vaare palestinske venna, de maatt faer tidligar enn oss i morges, pga stoerre vanskeligheta med aa kryss grensa... sa nettopp ha det til vaare kjaere israelera, eg hata avskjeda!!!!!

Stiv og stoel e vi etter heldags kameltur i gaar-fantastisk!! Anbefales!!!!!!:) No ska vi ut aa spis, foer vi nok tar kvelden tidlig, fordi det e rise and shine at 5.00 i morra tidlig - ska rekk oppstandelsesgudstjenesten ved Jesu grav i morra - Halleluja!!

Kjaere venna, vaer forberedt paa aa hoer masse naar eg kjem tilbake, eg har opplevd enormt masse bra! Og bilda kjem nok etter kvert her..

May His peace be with you, 'till we meet again..

Shalom!! Salam!!!!

2007-04-02T13:39:00.000-07:00

sitter naa paa rommet til ei veninne fra i sommer, i Haifa. Drog fra Tiberias i morges, innom Nazaret og hit til Haifa i dag. Her feiret vi en forenklet utgave av det joediske paaskemaatidet, veldig bra!! Vi opplever veldig mye nytt, spennende og unikt her, tror ikkje eg skjoenna fortsatt kor heldig eg e som e med paa det her!! Hallelluja!!!:) I morra faer vi til Jordan, spannande.. Gla i daakk alle heime! kos daakk i paaska!

klar for tur!!!

2007-03-29T14:24:00.000-07:00

nesten.. sku akkurat t å påkk da vaskemaskina tok litt kvelden.. så mått fiks den... men NO, ska eg begynn å pakk. Har funne fram alt eg ska ha med da, don't worry.. ska berre få det ned i sekken...

Begynn å få reisenerva no merka eg, kjære venna. Men herligfred kor bra det her bli! Vær med i bønn! Takk!

Ps, ska prøv å kom med en liten oppdatering i løpet av påska! Men lova ingenting, ekje sikker på korsen nett-tilgangen e i "the holy land"...

Ha ei velsigna påske alle sammen! Husk ka den egentlig handla om - Halleluja!:)

Påsketur

2007-03-26T11:33:00.000-07:00

Fredag 30. mars vend eg nesa til sydeligere breddegrader, nærmere bestemt "the Holy land" og Jordan. Alt dette for å vær med på prosjektet Bridgebuilders (sjekk ut sida!) - et freds- og forsoningsprosjekt. Til dåkk som ber til Han der oppe - be!:)

Tikken....

2007-03-20T11:02:00.000-07:00

Jaja, i fellesskapet og fordragelighetens ånd får man vel gjøre som man får beskjed om....Her e mine 6 små merkeligheta..

D e så dyrt å bo i Oslo, at vi snylta no internett fra naboan... etter vi flytta inn i hit, har antallet usikra nettverk sunket drastisk fra ca 10 t ein eineste ein som e igjen..alle de andre har til slutt sikkerhetsaktivert sine.. Lurt for de..;)
Eg e faktisk ganske sjenert! (JO, EG E D!!! d berre vises ikkje så tydelig bestandig....)
Når vi va små, brukt eg og silje å tro på at vi kom i fengsel hvis vi gjekk inn på rommet t storesøster Solbjørg og lekt med Kindereggfiguran hennes...Gjett kem som fekk oss t å tru d..
Etter lørdagsbadet mens vi bodd i Namsos, brukt eg og Silje noen ganga å spring ned i kjellergangen for å varm oss ved ovnen. Samtidig sprang vi fram og tilbake i gangen der, med håndklean som kappe (altså nakne) mens vi sang: "du-du-du-du-BATMAN!!!!"
Ein gang eg va liten fløy eg ned de siste tre trappetrinnan til kjellertrappa...Altså: eg va ca 4-5år, og sku gå ned med to store glassflaskebrus i kjelleren. Heile tida ned gjekk og tenkt på at det hadde vært artig å kunna flyg. Så, på det fjerde siste trappetrinnet va det akkurat som om noen tok tak bak i seleshortsen min, og eg fløyg ned. Kort sagt, resultatet va to knuste brusflaska, og endel kjeft. Eg skjønna fortsatt ikkje ka som skjedd........
Før eg begynt på skola, brukt eg å skriv masse (bokstava) på skrivemaskinen, og så springe t mine eldre familiemedlemma for å få de t å les ka det stod. Eg blei kjempesur når de aldri kunna sei nokka fornuftig, og i tillegg fikk latterkrampe....

Prettiest girl in oslo...

2007-03-19T07:28:00.000-07:00

yeah! I'm back!:)
Har vært heime på songe ei uka, hadd "oppgaveuke" på skola...
men mesteparten av tida gikk med til å pleie min kneopererte storesøster, sove, spise, og (ikkje minst) sjå tv...

gjord meg også noen nye erfaringa - tok bussen til tvstrand for å handle mat, og eg trakk min visdomstann! ska spar dåkker for blodige detalja og bilda, flaks for dåkk! men smerten slikt inngrep medfører er noget oppskrytt...

har også sikra meg nok en sesong med jobbing i Tvedestrand Bokhandel - velkommen innom!!!

Wow!

2007-03-07T10:12:00.000-08:00

ææææ, eg har altså fått meg blogg.. i et anfall av kjedsomhet.. skjønna fortsatt ikkje heilt poenget, men va jo litt arti å lag d her... vi får sjå hur d bärker i väg...;) tips til forskjønnelse og fancysmancy-ting mottas med takk!:)